Fagstoff

Søvn og hvile

Publisert: 08.06.2010, Oppdatert: 20.04.2016
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ung gutt sover. Foto.

Ulike sentre i hjernen styrer oss til å være våkne og aktive på dagtid og til å sove om natten. Aktivitet, søvn og hvile er behov som har stor betydning for fysisk og psykisk helse.

Betydning

Søvn er viktig for at kroppen og hjernen skal fungere godt. Under søvnen skjer endringer i kroppens funksjoner som gjør oss fysisk og mentalt sterke til å møte ulike utfordringer i hverdagen.

Blant annet reduseres utskilling av stresshormoner, og stoffskiftet går over i hvilemodus. Økt utskilling av veksthormoner bidrar til gjenoppbygging og styrking av muskler og skjelett.

Under søvnen er underbevisstheten i stor aktivitet. Evnen til innlæring, hukommelse og kreativ tenkning styrkes. Drømmer antas å ha betydning for bearbeiding og sortering av inntrykk og følelser.

Behov

Søvnbehovet varierer fra person til person og er avhengig av blant annet alder. Spedbarn sover 16-18 timer i døgnet. Barn i skolealder sover 9-12 timer i døgnet. Voksnes søvnbehov er 6-9 timer i døgnet. En del eldre har færre timer med nattesøvn, men har behov for å hvile en eller flere ganger i løpet av dagen.

Søvnbehovet påvirkes også av andre faktorer. Både fysisk og psykisk sykdom og ulike påkjenninger kan medføre økt behov for søvn. Enkelte medikamenter kan også gi økt søvnighet. I tillegg kan mennesker som lider av ensomhet eller depresjon, bruke søvn som en måte å komme seg vekk fra hverdagen på.

Balanse

Aktivitet, søvn og hvile påvirker hverandre. Varierte og meningsfylte fysiske og sosiale aktiviteter fremmer både helse, velvære og tilfredshet.

Det er viktig for å sove godt. Like betydningsfullt er det at kroppen gis anledning til redusert aktivitetsnivå og hvile i løpet av dagen. Hvile og søvn er viktig for å kunne mestre å være i aktivitet, både fysisk og mentalt.

En god balanse mellom aktivitet, søvn og hvile har stor betydning for fysisk og psykisk helse.  Denne balansen er individuell og må derfor tilpasses den enkelte bruker. Ofte vil det være din oppgave å legge til rette for god balanse mellom aktivitet og hvile.

Mange av brukerne du møter, har, som følge av sykdom, et økt behov for hvile. For en del av disse vil et for høyt aktivitetsnivå virke stressende og mot sin hensikt. Andre lider av kjedsomhet og har et stort behov for mer aktivitet i hverdagen.

Det er lett å havne i en vond sirkel der mangel på aktivitet og for mye hvile gir økt tretthet på dagtid og dårlig søvn om natten. Dårlig nattesøvn kan igjen gi tretthet og redusert evne til aktivitet på dagtid.

Du må observere og lytte til brukeren for å finne fram til den balansen som er riktig for han eller henne.

Kvalitet

Søvnens kvalitet er like viktig som antall timer søvn. For å kunne våkne uthvilt må man ha hatt både REM-søvn og NREM-søvn i et velfungerende søvnmønster.

Søvnmønster

Gjennom natten veksler søvnen mellom to hovedtyper: NREM-søvn (non-rapid eye movement) og REM-søvn (rapid eye movement). De to søvntypene avveksler hverandre i et bestemt søvnmønster.

NREM-søvn

De første timene av natten har vi mest NREM-søvn. NREM-søvn inndeles i fire stadier.

  • Det første av de fire stadiene varer i bare noen minutter og er en overgangsfase fra våken til sovende tilstand.
  • I andre stadium reduseres kroppens funksjoner gradvis. Respirasjonen går langsommere, puls og blodtrykk synker. Stoffskiftet og aktiviteten i cellene avtar, muskelaktiviteten er lav, og kroppstemperaturen synker omtrent en halv grad.
  • Søvnen blir dypere i tredje og fjerde stadium. Fjerde stadium kalles deltasøvnen og er den viktigste søvnfasen når det gjelder å føle seg uthvilt neste dag. Noen snakker i søvne eller går i søvne under den dypeste søvnen. Det er vanskelig å huske drømmer fra de dype søvnstadiene.

REM-søvn

REM-søvn inntrer i korte perioder gjennom hele nattesøvnen. Under denne type søvn skjer en økning i hjertefrekvens, blodtrykk og respirasjon. Under øyelokkene skjer hurtige øyebevegelser. Muskulaturen er ellers helt avslappet. Det er vanskelig å vekke den som er i REM-søvn.

De fleste drømmer finner sted under REM-søvnen.

 

Oppgaver

  1. Skriv ned med dine egne ord hva søvn er.
  2. Hvorfor er søvn viktig for oss?
  3. Lytt til lydklippet «søvn». Hvor mye søvn trenger et menneske i døgnet?
  4. Lytt til lydklippet «Døgnrytmen styrer livet ditt». Hvorfor har vi ulik døgnrytme?
    Hvorfor er det viktig at helsefagarbeidere har kunnskap om ulik døgnrytme?
  5. Hva betyr REM-søvnen for helsa vår?
  6. Hva skjer med kroppen vår under NREM-søvnen?
  7. Gi eksempler på hva som skjer med kroppens funksjoner når vi sover.
  8. Hva skal til for at du skal oppnå god nattesøvn?
    Sett opp ei liste med minst tre ting som har betydning for god søvnkvalitet for deg,
    og diskuter dette i klassen etterpå. Sett opp ei felles liste på tavla.
  9. Har du hørt om noen kjerringråd for å oppnå god nattesøvn? Hvilke?
    Ville du gitt disse rådene til brukere eller pasienter? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  10. Hva er helsefagarbeiderens oppgaver i medikamentell behandling av søvnvansker?
  11. Gi eksempler på hvilke søvnproblemer en pasient eller bruker kan ha.
    Hva kan være årsaken til disse problemene?
  12. Hvilke konsekvenser kan det få om en pasient får for lite søvn, eller om
    kvaliteten på søvnen er dårlig?

 

 

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Faglig

Tverrfaglig

Generelt