Oppgave: Felt

Tidevann

Publisert: 24.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Tidevannet er forårsaket av månen og sola som med sin tyngdekraft trekker på vannet på jorda. Tidevannet varierer mye langs kysten vår. Mens tidevannsforskjellen er nesten null i Sørvest-Norge, er den flere meter i nord. Når tidevannet er på sitt høyeste, kalles det "flo", mens lavvann kalles "fjære".

 

Til denne feltoppgaven trenger du:

  • målestav med meter- og centimeter-skala
  • tidevannstabeller
  • skriveunderlag

 

 

To skjell som er festa på ein stein.Organismer tørrlegges ved lavvann.   

 

 

Organismene som lever høyt oppe i fjæresonen, blir tørrlagt ved hver lavvannsperiode. Dette gjør at organismene står i fare for å tørke ut eller bli forgiftet av sine egne avfallsstoffer. På bildet ser vi to albuesnegler, fjærerur og blæretang. I tillegg ser vi at steinene er dekket av grønnalgen "grønndusk".

 

 

 

Lavvann i Nord-Trøndelag.Lavvann i Nord-Trøndelag. Nå blir store mengder blæretang tørrlagt.  

Vi har lavvann og høyvann to ganger i døgnet. Du kan beregne hvor store tidevannsforskjellene er på bestemte tidspunkter der du er, ved å bruke tidevannstabeller. Denne øvelsen passer best å gjøre i områder der tidevannsforskjellen er tydelig.

Lavvann i Flatanger kommune i Nord-TrøndelagLavvann på Lauvsnes i Flatanger, Nord-Trøndelag. 

Tidevannsmåler

Tidevannsmåleren er en stor linjal som kan festes til en bryggepåle eller i bunnen. Lengden linjalen må ha, må være tilpasset tidevannsforskjellene i ditt område.

Monter tidevannsmåleren slik at du med jevne mellomrom kan lese av hvordan vannstanden beveger seg. Husk at du må vite hvor vannstanden er i forhold til lav- og høyvann når du starter målingene. For å beregne tidevannet der du bor, kan du bruke en av de mange internettsidene som er laget for dette formålet, slik som de to du finner i lenkesamlingen på siden.

Les av vannstanden ved starttidspunktet og med jevne mellomrom hele dagen, for eksempel hver halvtime. Lag en tabell, og noter klokkeslett og vannstand som +cm eller –cm i forhold til ”nullpunktet” (da du startet).

Hva lever der du måler tidevannet?

Dette er en oppgave som tar tid, og mellom avlesningene kan du registrere hvilke organismer som lever høyest oppe i fjæra. Lag en artsliste og en skala (f.eks. fra 1 til 5) som angir hvor tallrike organismene er. Ta bilder av noen av organismene du finner.

Sauetang, Grisetang og Blæretang i fjæra på vestlandet.Tangarter høyt oppe i fjæra. 

På bildet, som er fra Flatanger i Nord-Trøndelag, ser vi tre vanlige tangarter som vokser høyt oppe i fjæra. Den lille sauetangen (Pelvetia canaliculata) er vår minste tangart og finnes fra Stavanger og nordover til Finnmark. Denne brunalgen vokser aller øverst i fjæra. Litt lenger nede kommer blæretang (Fucus vesiculosus) og grisetang (Ascophyllum nodosum). Kan du finne gode kjennetegn på de tre tangartene?

Til ekskursjonsrapporten:

Stemte dine målinger med det tidevannsberegningen viste? Hvis de ikke gjorde det, hvordan var avviket, og hvorfor tror du det ble slik? Hvor mye beveget vannstanden seg i perioden du målte? Hvilken betydning har tidevannet for livet i fjæra? Hvilke organismer fant du øverst i fjæra?

Oppgaver

Fordypningsstoff for

Relatert innhold

Kjernestoff