Oppgave: Felt

Vannkvalitet

Publisert: 24.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Bølgeslag

Livet i havet er tilpasset det å leve i saltvann, altså i vann som inneholder oppløste salter. Med "vannkvalitet" mener vi vannets fysiske og kjemiske egenskaper, noe som varierer både med lokalitet og årstid. Tidlig på våren når snøen smelter, kan avrenning senke innholdet av salter i overflaten, og vannet er dessuten oftest ganske kaldt. Etter hvert som sommeren nærmer seg, stiger temperaturen, og av og til er sikten dårlig fordi havet er rikt på plankton. I denne oppgaven skal du kartlegge vannforholdene både i overflaten og lenger nede i vannmassene.

Her er noen aktuelle feltoppgaver som hører inn under temaet vannkvalitet

Til feltoppgavene om vannkvalitet trenger du dette utstyret:

 


 

  • vannhenter
  • plastflasker og (plast)glass med skrukork
  • pH-meter eller pH-sticks
  • termometer
  • densimeter (til måling av saltholdighet)
  • to målesylindere (1000 ml)
  • sikteskive (rund hvit skive med diameter på 30 cm, festet i tau eller vire med merker for hver meter)
  • skriveunderlag
  • hvit plastduk
  • 1 liter destillert vann
  • eventuelt båt

 

 

 

pH-meterpH-meter.
Opphavsmann: Peter Shanks

 

 

 

 

Måling av vannets tetthetVannets tetthet.
Opphavsmann: Peter Shanks

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sikteskive for måling av siktdypSikteskive.
Opphavsmann: Alf Jacob Nilsen

 


 

  1. Å måle vanntemperatur

    Vannhenter.Vannhenter.
    Opphavsmann: Kristin Bøhle

    Bruk termometer og mål temperaturen i overflaten. Noter resultatet.
    Bruk vannhenteren til å hente en vannprøve fra litt dypere vann, helst dypere enn 5 meter. Mål temperaturen i prøven og noter resultatet.

    Ta vare på litt av vannprøven i et plastglass som du fyller helt fullt og lukker med tett lokk. Merk glasset.

    Hvis det er mulig, henter du en prøve fra enda større dyp, for eksempel fra 10 eller 15 meter, og måler temperaturen. Noter resultatet. Ta vare på litt av vannprøven i et plastglass som du fyller helt fullt og lukker med tett lokk. Merk glasset.

    Til ekskursjonsrapporten

    Hvordan var forskjellene i temperatur da du målte lenger ned? Framstill resultatet grafisk hvis du har flere målinger fra forskjellige dyp. Stemte resultatene med det du hadde forventet?

  2. Å måle pH (surhetsgraden)

    For å måle pH-verdien trenger du et elektronisk pH-meter (eller pH-sticks). Elektroden må på forhånd være nøyaktig kalibrert, og du må ha lært å bruke apparatet.

    Skyll elektroden med litt av vannet fra prøven, og mål deretter pH-verdien. La verdien stabilisere seg før du noterer resultatet. Mål først pH-verdien i overflaten, og mål deretter verdien i vannprøvene du har hentet fra større dyp (se punkt a ovenfor).

    Til ekskursjonsrapporten

    Hva betyr pH? Hva viste måleresultatene dine? Var det noen forskjell på pH ved overflaten og lenger nede? Hvorfor har sjøvann etter teorien tilnærmet samme pH overalt?

  3. Å måle saltholdighet

    Saltholdighet er vanskelig å måle, men kan måles på flere måter. Hvis skolen har en ledningsevnemåler med god elektrode, kan saltholdigheten måles elektronisk. Vanligvis bruker man et ”densimeter” og måler den spesifikke vekten av saltvannet. Densimeteret er laget av glass og har en skala som viser egenvekt (oftest i gram/cm3). Destillert vann vil ha en egenvekt på 1,000 g/cm3, mens sjøvann med en saltholdighet på 35 promille er tyngre og vil ha en egenvekt på 1,023 g/cm3 (ved 25 °C). Tettheten er avhengig av temperatur, og måleresultatet må regnes om til saltholdighet (promille) ved hjelp av en omregningstabell.

    Fyll målesylinderen med en liter vann. Mål først nøyaktig temperaturen på vannet og noter. La densimeteret flyte i målesylinderen, og les av vannets egenvekt nøyaktig på skalaen. Noter. Gjør dette med vannprøver både fra overflaten og fra andre dyp for å kunne sammenligne.

    Til ekskursjonsrapporten

    Hvilke egenvekter målte du på de forskjellige vanndypene? Vis hvordan du bruker tabell for å regne om til saltholdighet i promille. Noter egenvekt, temperatur og saltholdighet i en tabell, og framstill resultatene grafisk. Kan du finne ut hva den gjennomsnittlige saltholdigheten i havet er?

  4. Registrering av vannfarge

    Fargen på sjøvann er avhengig av miljøforholdene. Om våren og høsten, når oppblomstringen av planteplankton er på sitt høyeste, kan vannet være grønt eller brunt, mens det om vinteren ofte er krystallklart. For å registrere vannfargen fyller du en blank målesylinder eller et begerglass med sjøvann og setter dette oppå et hvitt underlag. Fyll en annen, lik målesylinder (eller begerglass) med destillert vann. Betrakt målesylinderne ovenfra slik at du ser gjennom vannet. Beskriv fargen på sjøvannet når du sammenligner med fargen på det destillerte vannet. Ta bilder, eller beskriv. Gjør det samme med vannprøver hentet fra ett eller flere andre dyp.

    En annen måte å registrere vannfarge på er å senke sikteskiva til den så vidt er synlig. Registrer hvor dypt dette er, og hal skiva halvveis opp til overflaten. Fargen vannet har over sikteskiva nå, kan brukes som et godt mål på vannfarge.

    Til ekskursjonsrapporten

    Beskriv vannfargene ved ulike dyp, og illustrer med eventuelle bilder du tok. Hva mener du er årsaken til at vannet er farget eller ikke?

  5. Måling av siktedyp

    Når du skal måle siktedyp, er du avhengig av å være et sted der det er ganske dypt, helst dypere enn 15 meter.

    Bruk en 30 cm hvit skive som er festet på et tau eller vire. Tauet har knuter for hver meter og et lodd i enden under skiva. Senk skiva ned i vannet helt til den forsvinner og opp igjen til den så vidt er synlig. Antall meter du har senket tauet, er lik siktedypet.

    Til ekskursjonsrapporten

    Forklar hva vi mener med siktedyp, og hvordan vi kan måle dette, og presenter resultatet av målingene for klassen din. Hva kan være årsakene til at vannet er misfarget eller svært klart? Hvilken betydning har siktedypet for livet i havet?

Oppgaver

Fordypningsstoff for