Fagstoff

Satellitter kartlegger og overvåker rasfare og nedsynking

Publisert: 05.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

De største naturkatastrofene i Norge har vært knyttet til ulike typer skred. Statistisk sett kan vi forvente rundt ti store fjellskred, leirskred og snøskred i løpet av de neste hundre årene. Vi kan ikke hindre slike naturkatastrofer å finne sted, men kartlegging og overvåking gjør det mulig å redusere skadevirkningene, samt redde liv.

InSAR, masseforskyvning i LyngenSatellittbasert overvåking av det rasfarlige Lyngen-området, Troms. Rød farge indikerer steder med størst nedsynking.
Opphavsmann: Norut

 

Registrerte rasområder i GamRegistrerte rasområder i Gammanjunni i Lyngen. Fargeskalaen indikerer nedsynking i antall mm.
Opphavsmann: Norut
Nedsynking ved damanlegg, reservoarskråningerNedsynking ved damanlegg, reservoar-skråninger ved Svartisen. Fargeskalaen indikerer vertikal hastighet som mm/år.
Opphavsmann: NGU, Norges geologiske undersøkelse

Rasfare kan best overvåkes i to trinn, med en grov, satellittbasert, heldekkende kartlegging av rasfarlige områder, og med mer nøyaktig oppfølging av utsatte områder der den grove kartleggingen viser at det kan være rasfare. Flere rasfarlige områder er identifisert, som Åknes/Tafjord i Møre og Romsdal og Lyngen i Troms.

Med radarinstrument om bord på satellitt er det mulig å kartlegge bevegelser i fjellparti på millimeternivå. Dette er en ny og unik mulighet til å utnytte satellittdata til samfunnsnyttig formål. Foruten å kartlegge rasfarlige områder, kan metoden brukes til å måle nedsynking og bevegelse på bakken. En styrke ved satellittbasert kartlegging er at den gir mulighet til å gjøre opptak over store geografiske områder. Det er dermed ikke nødvendig å kjenne til utsatte områder på forhånd, og ofte kan slik satellittbasert kartlegging avsløre nye utsatte områder som det kan være behov for å følge utviklingen til.

Bruk av satellittdata til kartlegging av rasfare og nedsynking

Det første fokus på bruk av satellittdata for å kartlegge geologiske forhold var med bruk av optiske satellittdata (Landsat-data) for å kartlegge sprekker i jordskorpa, noe som kunne være svakhetssoner ved større konstruksjoner som dammer, bruer og tunneller. Bruksområdet var avgrenset til større overflate-observasjoner.
Dagens metode, der en kartlegger rasfare og nedsynking ved SAR-interferometri, er en ny og unik bruk av satellittdata. SAR (syntetisk aperturradar) interferometri – InSAR – betyr at to eller flere radarbilder av samme punkt kombineres slik at det kan foretas meget nøyaktige målinger av landjordas bevegelser mellom forskjellige datainnsamlinger.
Den europeiske satellitten Envisat har en bane som repeteres hver 35. dag, noe som gir unike muligheter til å overvåke jordas overflate. Dersom et punkt på bakken har forflyttet seg mellom avbildningene, så kan dette måles med svært høy nøyaktighet.

Det planlegges rutinemessige og systematiske opptak med den kanadiske satellitten RADARSAT over aktuelle områder i Norge. En slik tidsserie vil legge grunnlaget for å gjøre en kartlegging av alle potensielle rasfarlige områder i Norge.

RADARSAT-2 er en bedre satellitt enn RADARSAT-1 for SAR-interferometri, og den europeiske forskningssatellitten Sentinel-1 vil bli en bedre satellitt enn Envisat.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold