Fagstoff

Hjertesvikt og ernæring

En pasient med hjertesvikt bør redusere saltinntaket for å lette hjertets arbeid. Salt binder væske i kroppen, og det øker belastningen på hjertet å måtte transportere mye væske rundt. Det totale saltinntaket i løpet av døgnet bør ikke overskride en teskje.  

Når urinmengden øker ved bruk av vanndrivende medisiner, fører det til tap av salter, spesielt kalium. For lavt kaliuminnhold i blodet kan gi forstyrrelser i hjerterytmen. Pasienten bør derfor spise matvarer som er rike på kalium, for eksempel bananer, appelsiner og grønnsaker.

Ved hjertesvikt anbefales små og hyppige måltider. Store og tungtfordøyelige måltider utgjør en ekstra belastning for hjertet. 

En pasient som er overvektig, bør gå ned i vekt. Det er tungt for hjertet å arbeide dersom kroppen er stor. For å redusere vekta bør pasienten spise mindre mettet fett, øke inntaket av fiber, spise små og hyppige måltider og færre raske karbohydrater. Kostreduksjonen bør gjøres i samråd med pasientens lege og en kostholdsekspert.

Noen hjertesviktpasienter har drikkerestriksjoner. Mindre inntak av væske redusere arbeidsbelastningen for hjertet. Pasientens lege bestemmer da hvor mye væske pasienten kan få i døgnet. For å ha kontroll med væskemengden er det anbefalt å måle mengden som går både inn og ut (drikke og diurese). Hvis pasienten opplever tørste på grunn av væskerestriksjonene, kan tørsten lindres ved å gi pasienten isbiter og sukkerfrie pastiller.

Drikkerestriksjoner og bruk av vanndrivende medisiner øker faren for dehydrering. Da er det viktig å være oppmerksom på symptomer knyttet til dehydrering.

Alkohol reduserer styrken i hjertemuskulaturen, og bør derfor unngås.