Fagstoff

Omsorg og pleie ved livets slutt

Publisert: 09.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Døende kvinne med pårørende. Foto.

Det overordnede målet for omsorg og pleie ved livets slutt er at pasienten skal få en best mulig livskvalitet og en verdig avslutning på livet.

Døden er også en del av livet, og alle mennesker vil før eller senere komme til det stadiet i livet der døden er mer sannsynlig og naturlig enn fortsatt liv.

Terminalpleie

Det å ta hånd om døende og de pårørende er en av de mest krevende pleie- og omsorgsoppgavene en helsefagarbeider kan få. På dødsleiet er ikke målet å legge flest mulig dager til pasientens liv, men å gi mest mulig liv til de dagene pasienten får.

Terminalpleie er et arbeidsfelt hvor du får vist din omsorgsevne og din empati. Terminalpleie er den pleien som hører til slutten av livet eller siste stadium før døden.

WHO har satt opp noen krav til terminalpleie:

  • Pasienten skal være informert om tilstanden sin.
  • Pasienten skal ha enerom.
  • Pasienten skal slippe å være alene.
  • Pasienten skal få lindring av smerte og andre symptomer.
  • Pasienten skal gis anledning til å snakke om eksistensielle og åndelige spørsmål.

Disse kravene til pleie og omsorg skal sikre pasienten livskvalitet helt inn i døden.

Omsorg for døende

Respekt for menneskeverdet blir satt på en alvorlig prøve når helsefagarbeideren møter mennesker på dødsleiet. Det er særlig i møte med døden helsepersonells holdninger og menneskesyn blir synlige.

Den optimale pleie, omsorg og behandling i livets sluttfase må rette seg mot pasientens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle behov. Det gjelder med andre ord å yte omsorg og pleie ut fra et helhetlig menneskesyn. Behovene er individuelle, og det må pleien også være.

De fleste mennesker frykter døden fordi den er ukjent. Det kan også gjelde for helsepersonell.

Å skulle bistå mennesker i krise og sorg når man selv er redd, er en stor utfordring. Situasjoner knyttet til døden og døende kan også vekke minner om dødsfall i ens eget liv.

Det er helt vanlig at helsepersonell føler seg engstelige, redde, hjelpeløse, fortvilet og sårbare når de følger dødsleiet til en pasient.

 

Pleie- og omsorgsoppgavene overfor en døende er de samme som de helsefagarbeideren yter overfor andre pasienter. Den døende skal for eksempel ha munnstell og hjelp til personlig hygiene, komplikasjoner ved immobilitet skal forebygges, og virkninger og bivirkninger av medisiner skal observeres.


Hvilke reaksjoner den enkelte pasienten har på dødsleiet, kan være forskjellig. Det vil avhenge av alder, personlighet, livssituasjon, sykdomsforløp og kulturell bakgrunn.

Eldre mennesker er ofte forberedt på døden, og om helsepersonellet tar seg tid til å lytte til den syke, vil vedkommende ofte ha tanker og ønsker om den siste tiden.

Å tørre å snakke om døden kan skape trygghet og redusere angst for alle de involverte. For mange pasienter er frykten for tap av verdighet i forbindelse med dødsleiet fremtredende. Å bevare et menneskes verdighet ved livets slutt er viktig i den terminale omsorgen. At helsepersonellet etterkommer ønsker for dødsleiet er er det samme som at de viser respekt for den døende.

Pasienten er selv ekspert på livet sitt, og de pårørende har også kunnskap og erfaringer som kan komme til nytte. Dette tilsier at både pasienten og de pårørende er helt sentrale i den siste fasen i et menneskes liv. Det at de pårørende trekkes aktivt inn i dødspleien, kan være en god begynnelse på sorgprosessen deres.

 

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor tror du døden er et tema det er vanskelig å snakke om i Norge?
    Diskuter dette i klassen.
  2. Det er et høyt mål at alle mennesker skal få en verdig avslutning på livet sitt.
    Hva innebærer det i praksis?
  3. Hva er egentlig døden? Hva er definisjonen på død?
  4. Hør lydklippet «aktiv dødshjelp».
    Hva tror du er grunnen til at noen kan gå til det skritt å gi aktiv hjelp til å dø?
    Hva er det viktigste du lærte av dette lydklippet? Diskuter i klassen.
  5. Hvilke andre begrep brukes om aktiv dødshjelp?
  6. Hva er passiv dødshjelp?
  7. Se filmklippet om begravelsestradisjoner i Islam.
    Er det viktig å ta hensyn til ulike kulturers tradisjoner i forbindelse med død og
    begravelse? Hvorfor? Hvorfor ikke?
  8. Beskriv tradisjoner knyttet til døden i andre religioner.
  9. Hvilke begravelsestradisjoner finnes i din egen familie?
  10. Hvilke hensyn er det viktig å ta når en pasient er i den terminale fasen av livet?
  11. Hva legger du i begrepet åndelig omsorg?
    På hvilken måte kan vi bidra til at en pasient i den terminale fasen får dekket de
    åndelige og kulturelle behovene sine?
  12. Del klassen i grupper, og samarbeid om å beskrive tiltak for en pasient i den
    terminale fasen. Begrunn tiltakene. Husk alle grunnleggende behov!
  13. Hva kan være tegn på at livet nærmer seg slutten?
  14. Skriv en kortfattet oversikt over hva du må tenke på dersom du skal gjennomføre
    stell av et dødt menneske. Gå sammen med en medelev og sammenlign listene deres.
  15. Hvorfor er det viktig at helsefagarbeidere kjenner til tradisjoner knyttet til døden i andre
    kulturer enn sin egen?
  16. Hvordan kan du som helsefagarbeider ivareta pårørendes behov i forbindelse med
    livets slutt?
  17. Følg lenken «Når foreldre dør», og les det som står der om ulike aldersgrupper.
    Hvilke hensyn er det viktig å ta dersom barnet er åtte år?