Fagstoff

Mottakersystemets egenstøy

Publisert: 05.10.2010, Oppdatert: 08.09.2016
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Signalene vi mottar fra raketter og satellitter er ofte svake og kan lett drukne i støy. Denne støyen kan komme fra eksterne kilder – i artikkelen om frekvensbånd har vi sett at vi mottar kosmisk støy selv fra et ”tomt” verdensrom – og fanges opp av antenna sammen med nyttesignalet. Men også komponentene i mottakersystemet genererer støy, såkalt egenstøy. Denne egenstøyen bidrar til å forverre signal/støy-forholdet til signalet vi mottar. Det er ikke likegyldig hvor i mottakersystemet egenstøyen genereres, og det er viktig å forstå hvordan støybidrag i de forskjellige komponentene påvirker totalsystemets evne til å motta svake signaler.

Støytemperatur og støytall

Før vi begynner å regne på støyen i mottakersystemet må vi gjøre oss kjent med
noen begreper. Det første av disse er ekvivalent støytemperatur.
Ekvivalent støytemperatur Te er definert som


Te=N0kB


hvor N0 er støyeffekt generert internt i kretsen, B er kretsens båndbredde og k er
Boltzmanns konstant lik 1,38 · 10-23J/K
(ofte oppgitt med benevnelsen W/K/Hz i elektronikksammenheng). Ekvivalent
støytemperatur må ikke forveksles med kretsens fysiske temperatur,
men tilsvarer temperaturen til en ideel støykilde som
genererer samme støyeffekt som kretsen vi oppgir T e for. T e beskriver altså en egenskap ved kretsen. En støysvak krets kan for
eksempel ha en fysisk temperatur T p på 290K og en ekvivalent
støytemperatur T e som ligger under 100K.

Også passive komponenter kan tilordnes en ekvivalent støytemperatur
Te=1-GGTp=A-1Tp
hvor A er dempingen og T p er fysisk temperatur. Om ikke annet er oppgitt regner vi med T p = 290K. Tap i for eksempel kabler er oftest oppgitt i dB og vi må huske å regne om fra dB når vi skal beregne T e .

Relatert innhold

Faglig