Fagstoff

Dialekter, sjargong, slang og lokalkunnskap

Publisert: 14.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Gamalost

Å lære norsk er ikke så enkelt for en utlending. Dialektene kan skape stor forvirring. Det gjelder både uttale og ordvalg.

Tenk etter:
Hvorfor trenger nordmenn alle disse ordene for å si det samme: «åssen», «kossen», «korleis», «kordan», «koss», «hvordan», og «hvorledes»?

Sjargong og slang

I alle språk finnes en sjargong. Det er uttrykk som brukes av en mindre sosial gruppe (subkultur): språket i en ungdomsgjeng, blant datafriker (nerder), i et fengsel eller på en arbeidsplass for eksempel. Karakteristisk for slike uttrykk er at de betyr noe annet enn den gjengse meningen folk flest vil tillegge uttrykkene.

Når politiet kalles «purk», en narkotikasprøyte «et skudd» og et innbrudd «et brekk», så er dette omskrivinger som gir brukerne et hemmelig kodespråk. Som barn brukte du også kanskje slikt kodespråk som andre barn, eller voksne, ikke skulle ha tilgang til. Når slike ord blir allment kjent, er det også vanlig at det dukker opp nye ord. Problemet for en utlending er at disse ordene oftest ikke finnes i noen ordbok.

Slang er bruk av spesielle ord innenfor en gruppe mennesker med samme interesser, men disse ordene er ikke brukt av folk som står utenfor gruppen, selv om de oftest forstår dem. Slangordene brukes av gruppen innenfor rammene av et ordinært språk. Når ord som «kis», «kjei», «sneip», «kult» og «kjipt» brukes i norsk, er det bruk av slang. Formålet er å gi rasistiske, humoristiske eller andre effekter til språkbruken. Mange slangord har kort levetid.

Påvirkning fra engelsk

Mange slangord kommer fra engelsk (kul, party, nerd, in, happy, cash, crazy, happy, babe, bitch, ugly, boring, hip).

De mest brukte positive slangordene er «kult», «fett», «spa», «rått», «supert», «stilig», mens de mest brukte negative slangordene er «dritt», «ræva», «kjipt», «jævlig», «stinker»

www.slang.no

Kebab og salsa

Skoleelevene i flerkulturelle klasser på Oslo østkant plukker fort opp ord fra andre språk. Særlig er ord fra språk som kurdisk, arabisk, persisk, urdu, punjabi og språk som tales på Balkan vanlig. Fenomenet er blitt kalt kebab-norsk fra 1990-årene. Også spanske ord har fått inngang og kalles ofte salsa-norsk.

Ordliste på kebab-norsk og noen uttrykk på salsa-norsk (Østby 20051)

avor         (berbisk)                  stikke, dra
baosj        (arabisk)                  politi (egentlig sjef, hode)
chica        (spansk)                  jente
chico        (spansk)                  gutt
gerro        (spansk)                  røyk
kibbe        (Midtøsten)              skjulested
kæbe        (berbisk)                  jente, (egentlig hore)
lalle          (urdu)                      stjele
lø              (arabisk, kurdisk)    ikke, nei
puta         (spansk)                  jente (egentlig hore)
spa          (berbisk, kurdisk)     pen, bra
wallah      (arabisk, urdu)         ved Gud! (sverging)

Dialekter

Men det er ikke bare skoleungdom som må orientere seg i en språkbruk som er knyttet til en sosial gruppe. En nordmann som flyttet inn i en norsk bygd på Vestlandet ble snart klar over at det var nødvendig med mye lokalkunnskap for å forstå hva folk snakket om. En dag overhørte innflytteren følgende samtale mellom to naboer (Dahl 2001:902).Eksempel

Karden er utrolig. Han setter på nibbå. De har klaget på ham flere ganger, men det var gummien som gjorde det slik at de begynte, så det hjelper ikke om de blir sure. Han bryr seg ikke om de i holen.

Det ble tydelig for den nyinnflyttede nordmannen hvor vanskelig det var å være innflytter i et lokalmiljø – når han ikke kjenner navn på personer og steder, og ikke kjenner til forholdene mellom dem. At samtalen foregikk på dialekt, gjorde ikke saken lettere. Med noen tilleggsopplysninger blir historien noe klarere:
Karden (er navnet på en ung mann) er utrolig. Han setter (fiskegarnet) på nibbå (Nibbå er den eldste og beste fiskeplassen i distriktet). De (eierne av Nibbå) har klaget på ham flere ganger, men det var gummien (Gummien var bestefar til Karden) som gjorde det (ordnet med fiskerett) slik at de (Kardens familie) begynte (å fiske der), så det hjelper ikke om de (eierne av Nibbå) blir sure. Han (Karden) bryr seg ikke om de i holen (Holen er gården som eier Nibbå).

Opplysningene i parentes gjør at vi i det minste forstår hva samtalen dreier seg om, men en dypere forståelse krever mer inngående kjennskap til lokalmiljøet. Det var vanskelig nok for en innflyttet nordmann; vi kan bare forestille oss hvor vanskelig det er for en utlending å få tak i de fortolkningsnøklene som trengs for å forstå dagligdagse samtaler på norsk.