Fagstoff

Grammatikken er forskjellig

Publisert: 14.10.2010, Oppdatert: 12.09.2012
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Hugget i stein

Med grammatikk mener vi regler for hvordan språket skal bygges opp. Uten et slikt regelverk – det være seg nedskrevet eller ikke – vil ikke mennesker kunne forstå hverandre på en entydig måte. Alle språk har grammatikk, også de som ikke er nedskrevet.

Det er lett å tenke at alle grammatikker må være utformet på den samme måten som i våre europeiske språk. Men det er langt fra tilfellet. I noen språk, slik som i tysk, bøyes substantiv i kjønn, tall og kasus. Kasusformene finnes i norsk nå nesten bare i stående uttrykk, i navn, og i enkelte dialekter – slik som «til fjells», «til sjøs», «Dale», «oppi dalom», osv.

På engelsk skiller man vanligvis ikke mellom hankjønn og hunkjønn i grammatikken. Det heter a girl, a boy, the girl, the boy. Men man bruker she om en skute, så det har nok vært skille mellom kjønnene også der slik som på fransk la fille (jenta) le garçon (gutten). På norsk skiller vi mellom følgende uttrykk: «Han elsket sin kone» og «Han elsket hans kone». På engelsk og fransk heter det i begge tilfellene He loved his wife og Il aimait sa femme (Han elsket sin/hans kone), men det er vel helst bare i grammatikken at det går ut på det samme …