Fagstoff

Ulikt tonelag kan gi ulike betydninger

Publisert: 14.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

  

På norsk skiller vi mellom «bønder» og «bønner» – ikke bare i skrivemåten, men også i uttalen. Vi spiser bønner og ber bønner, men vi spiser ikke bønder. Vi har to tonelag/tonemer som gir ulik betydning av ordet. Skrev Paulus at han ble født «under låven», eller var det «under loven»? Det er forskjell i betydningen om du «tømmer» ut vann fra en bøtte eller du finner «tømmer» i skogen, eller holder hesten «i tømme».

For en utlending er det nesten umulig å høre forskjell på slike tonemer. Og vi vil ha problemer når vi skal lære fremmede språk som bruker ulike tonelag der disse gir ulik betydning.

Eksempel
I kantonesisk, som er en kinesisk dialekt, skiller de mellom ni forkjellige tonelag. Det er ikke lett for en utlending å høre forskjellen på slike ord. Men også for kineserne kan det være vanskelig. Ofte viser de hva de mener ved å tegne skrifttegnet i hånden. Når et sangkor skal synge en sang, er det til dels nødvendig at de leser sangen for publikum først, før de synger den, ellers kan meningen ofte gå tapt når den synges, på grunn av melodiføringen.

Eksempel
En misjonær som skulle be til Gud på mandarinkinesisk, trodde selv han sa «Kjære Herre!» Menigheten, derimot, hørte «Kjære gris!». Han hadde brukt feil tonem på ordet «djo». Også andre kinesiske språk, thaispråk og enkelte afrikanske språk er tonespråk.