Energilagring
Vannet, som et vannkraftverk er avhengig av for å produsere elektrisk energi, blir samlet i et vannmagasin (også kalt dam eller reguleringsmagasin).
Vannmagasinene kan være naturlige innsjøer i fjellene eller kunstige bassenger. Kunstige magasiner (bassenger) lages ved å demme opp deler av et vassdrag. Hensikten med et slikt magasin er at vi da kan samle opp vannet i perioder med mye nedbør, slik at vi har reserver i perioder når forbruket er høyt og/eller det er lite tilsig av vann (i form av nedbør/snøsmelting).
I Norge er 13 av de 18 største innsjøene brukt som reguleringsmagasiner. Et av Norges største magasiner er Blåsjø. Dette anlegget består av flere magasiner eller dammer og forsyner flere vannkraftverk i Rogaland og Aust-Agder. Dette er enorme konstruksjoner.
- Oddatjørndammen er Norges høyeste steinfyllingsdam på 142 m.
- Storvassdam er Norges største steinfyllingsdam med 9,7 millioner m3 stein.
- Førresvassdam er Norges største betongdam og Norges største betongkonstruksjon totalt sett. Den er 1300 m lang og nesten 100 m høy. Det gikk med 255 000 m3 betong til denne konstruksjonen.
Fra bunnen av et slikt magasin ligger inntaket til tunnelen. Denne tunnelen fører vannet fra magasinet og ned i selve vannkraftverket.
Selv om vannkraftverk er et miljøvennlig kraftverk, vil utbygging av slike vannkraftverk gjøre skade i naturen. Utbygger må her ha konsesjon. I og med at vannføringen nå blir lagt i en tunnel, vil naturlige fossefall forsvinne. Dette inngrepet i naturen får konsekvenser for dyre- og planteliv. Når utbyggeren gjør disse endringene, pålegges de for eksempel å sette i verk tiltak for dyre- og plantelivet eller det er andre konsesjonsbetingelser de må oppfylle.