Fagstoff

Den kommunikative kompetansen

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Påsketur

Den kommunikative kompetansen viser at vi vet hvilke ord vi skal velge og hvilken måte vi skal uttrykke oss på i en bestemt situasjon overfor bestemte mennesker.

Eksempel
Du vil du ikke si til kelneren «Jeg bare må ha et glass vann!». Dette er kunnskap som er ubevisst og praktisk, og ikke bevisst og teoretisk (Svennevig 20091).

Denne kompetansen er i stadig utvikling, og vi lærer oss nye kommunikasjonsformer etter hvert som vi vokser til. Vi lærer hvordan vi skal forholde oss i ulike situasjoner, hvordan vi skal kommunisere på best mulig måte for å oppnå et best mulig resultat, for eksempel i et jobbintervju.

Selv om betydningen av ordene kan være definert i en ordbok, kan meningen være noe annet i en spesiell samtale. Det avhenger av språkbrukerne selv, situasjonen og hva språket brukes til. Vanligvis er det ikke mulig å forstå meningen uten å kjenne omgivelsene – konteksten.

Dette er fokuset for pragmatikken – språket i bruk – samspillet mellom språk og kontekst. Pragmatikken ligger nært opp mot semantikken, men der semantikken fokuserer på språkets logiske innhold – betydning, fokuserer pragmatikken på dannelsen av mening hos aktørene i en bestemt kontekst.

Vi lærer for eksempel når vi kan si noe, når det er best å tie stille, når vi kan gripe ordet, og når vi overlater det til andre i samspill med andre mennesker. Språkstil, tonestyrke, stemmebruk er viktige signaler som læres i praktisk bruk.