Fagstoff

Den grammatiske kompetansen

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Barn og språk

Det tradisjonelle studiet av språk som system (lingvistikken) omfatter fire fagområder: fonologi (studiet av uttale), morfologi (ord- og bøyningslære), syntaks (setningsbygning) og semantikk (betydning i ord og setninger) (Svennevig 2009). I kommunikasjonsteorien er man dessuten svært opptatt av språket i bruk, samspillet mellom språk og kontekst. Dette kalles pragmatikk.

Eksempel
Når du skal si en setning, velger du ord fra ditt ordforråd, ditt leksikon (vokabular i hjernen din), du setter dem sammen til en ytring, velger bøyningsformer, og uttaler dem på den måten du har lært. Ytringen «Jeg skal ha et glass vann» avdekker at du har en semantisk kompetanse (ordenes betydning), og også syntaktisk (setningsoppbygning), morfologisk (bøyning) og fonologisk (uttale) kompetanse1.

Den grammatiske kompetansen blir utviklet tidlig, og man regner med at barn i fem-årsalderen har ferdigutviklet syntaksen sin. Med andre ord vil en fem-åring som har norsk som førstespråk aldri si: «Jeg ikke skal ha et glass vann». Derimot kan en fem-åring fra en minoritet uttrykke seg på den måten når hun skal snakke norsk, fordi syntaksen er annerledes på hennes førstespråk.