Fagstoff

Innledning – økologi og økosystemer

Publisert: 05.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Økologi er læren om samspillet mellom de levende organismene og det miljøet de lever i.

Elg i granskog. Foto. Et økosystem preges av bestemte organismer og bestemte miljøforhold.   

 

Fisk i tareskog. Foto. Fisk i tareskog viser et av mange økosystemer i havet.  

 

Ekorn i skogen. Foto. Ekornets økologiske nisje består av de miljøfaktorer ekornet må ha for å leve.  

 

Trofiske nivå i et økosystem. Illustrasjon. Organismene har ulike roller i økosystemet på grunn av måten de skaffer seg næring.   

Økologi – Innledning og repetisjon

I økologien studerer vi hvordan organismene påvirker hverandre, det biotiske miljøet, og hvordan organismene påvirker og blir påvirket av det ikke-levende, abiotiske miljøet, de lever i.

Landskap med tjern. Foto.Landskap.   

 

Vi deler inn naturen i ulike økosystemer

Et økosystem er en naturtype med organismer tilpasset et bestemt naturmiljø. Det er stor avhengighet og gjensidig påvirkning mellom de ulike organismene og mellom organismene og miljøet innen det samme økosystemet. Mellom ulike økosystemer er det mindre som knytter organismene sammen. Et økosystem blir dermed en naturtype som kjennetegnes av bestemte organismer og miljøforhold.

Eksempler på ulike økosystemer kan være innsjø, myr, skog, fjell, fjære osv. Hver av disse kan deles opp mer detaljert, for eksempel barskog og løvskog. Disse kan også inndeles i flere typer ut fra ulike miljøforhold som næringsforhold i jorda, tilgang på vann, klima osv. På denne måten får vi mange forskjellige økosystemer.

De levende organismene har ulike roller i økosystemet

Det økologiske samspillet er et resultat av at planter, dyr og mikroorganismer utnytter ressursene i omgivelsene på en slik måte at de får det de trenger til sitt livsopphold. Organismene har utviklet mange ulike tilpasninger til naturforholdene og etablert et mangfoldig avhengighetsforhold til hverandre. Vi bruker begrepet økologisk nisje om det biotiske og abiotiske miljøet en art trenger for å leve.

Produsenter: Planter har celler med klorofyll som setter dem i stand til å utføre fotosyntese. Det innebærer at cellene kan ta opp vann og karbondioksid og utnytte solenergi til å bygge om disse stoffene til glukose (druesukker) og andre energirike organiske molekyler. I tillegg blir det dannet oksygengass i fotosyntesen. På grunn av denne evnen til å binde solenergi og lagre den i energirike kjemiske molekyler som andre kan utnytte, kaller vi plantene for naturens produsenter.

Konsumenter: Ingen dyr kan utnytte solenergien på samme måte som plantene til å skaffe seg næring og energi. Dyrene er avhengig av å utnytte organiske molekyler som plantene har bygget opp. Derfor kalles dyrene konsumenter eller forbrukere. Noen dyrearter utnytter plantene direkte og kalles primære konsumenter eller konsumenter av første orden. Andre dyrearter er kjøttetere som skaffer seg mat ved å spise de planteetende dyrene. Disse kalles sekundære konsumenter. På denne måten kan næringen gå gjennom en lang rekke av konsumenter av første, andre, tredje orden osv.

Nedbrytere er betegnelsen på de organismene som utnytter den siste rest av energien i organiske stoffer fra dyr og planter. Ofte finner vi smådyr som meitemark, åtselbiller m.m. omtalt som nedbrytere fordi de lever av døde dyre- og planterester, men det er ulike mikroorganismer, bakterier og sopp som er de egentlige sluttnedbryterne. De etterlater seg bare energifattige stoffer som karbondioksid, vann, ammoniakk og andre uorganiske forbindelser.

Relatert innhold