Fagstoff

Barn som har vært på flukt

Publisert: 29.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Omsorgshjerte

Flyktninger har svært sjelden muligheten til å planlegge reisen sin. De blir tvunget av gårde på grunn av en svært akutt krise som ikke tillater at de lager personlige planer, får sagt farvel til venner og kjære eller får pakket. Mange flyktninger har opplevd alvorlige traumer, ikke minst de som har blitt utsatt for tortur.

Som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du hele tiden tenker på hvilken erfaringsbakgrunn barna har. I møte med disse barna må du vise innsikt i bakgrunnen deres og forståelse for hvordan den kan prege atferden deres.

 

bildet viser et barnBarn

 

 

Det er viktig å vinne fortroligheten til barnet og sørge for at det vet at den voksne er støttende og ærlig. I noen tilfeller vil du ha behov for ekstra veiledning fra kollegaer eller andre fagfolk, som psykologer, leger eller spesialpedagoger. Hvis du er i tvil eller synes noe er vanskelig, kan du ta kontakt med den overordnede på arbeidsplassen din.

 

 

bildet viser barn i ulike aldreDet er viktig å ivareta barnets utvikling

 

 

Å ha barn med ulik kulturbakgrunn er ofte en ressurs for en barnehage eller en skole

Hvilke konsekvenser flukten får for barnet og livet i Norge, avhenger av en rekke forhold, blant annet

  • hvor gammelt barnet er
  • hvem barnet flyktet sammen med
  • hva det har opplevd før og under flukten
  • hvordan det blir tatt imot i det nye miljøet sitt
  • hvordan den psykiske og fysiske helsen til barnet er

Flyktningbarn og barn av asylsøkere har ofte mange vonde opplevelser og inntrykk med seg når de kommer til Norge. Mange har opplevd forferdelige ting, og barn på flukt er ofte svært utsatt for overgrep og vold. Disse barna har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser.

I tillegg må de i mange tilfeller leve med savnet av familiemedlemmer og venner og kanskje også leve i uvisshet om store deler av familiens ve og vel. Dette kan prege barna sterkt.

Det kan av og til være vanskelig å se hvordan et barn egentlig har det, og om det er preget av vanskelige reaksjoner som følge av traumatiske opplevelser.

Barne- og ungdomsarbeideren må være oppmerksom på atferd, handlinger eller reaksjoner som kan indikere at barnet har vanskeligheter med å håndtere erfaringer og opplevelser på en god måte.

Det er derfor viktig at du som barne- og ungdomsarbeider er oppmerksom på tegn som kan tyde på at barn eller ungdom har det vanskelig: Frykt og redsel, gråt, søvnforstyrrelser og mareritt, sinne, savn, generell tristhet, isolasjon og konsentrasjonsvansker er alle vanlige atferdstrekk hos barn i en vanskelig livsfase.

Å være i et fremmed land der både, kultur, språk, regler, lover, skikker, mat, klima og mentalitet er nytt og annerledes, er ofte svært vanskelig, ikke bare for barn, men også for voksne. Usikkerheten omkring framtiden og opplevelsene fra fortiden kan gjøre tilpasningen i det nye landet til en lang og vanskelig prosess for familien.

Det å la seg integrere i et nytt land og et nytt samfunn krever innsats og overskudd fra familien. Både barna og familien trenger tid i integreringsprosessen, og de trenger støtte og omsorg for å tilpasse seg på best mulig måte.

Ofte kan språkbarrierer være til hinder for kommunikasjonen mellom barne- og ungdomsarbeideren på den ene siden og barnet og familien på den andre. Men det er viktig at det ikke fører til at kommunikasjonen og samhandlingen stopper opp.

Barn som blir inkludert og får muligheten til å leke og gjøre aktiviteter i fellesskap med andre barn, vil ofte lære seg et nytt språk relativt fort. Det er viktig at språkutfordringer ikke blir brukt som begrunnelse for ikke å inkludere barna i lek eller aktiviteter på skolen eller i barnehagen.

Du må også være forberedt på å måtte hjelpe familien med spørsmål og utfordringer som du ikke nødvendigvis har forutsetninger for å ta deg av: Hvor kan man få seg jobb? Hvor er det fint å bo? Tror du at familien får oppholdstillatelse i Norge? Det kan hende at du er et menneske de har tillit til, og kanskje er du også en av de få de kjenner i Norge. Forsøk å hjelpe der du kan, men ikke vær redd for å si at du ikke vet, eller at du er usikker. Det viktigste er at du er ærlig mot dem du skal hjelpe.

Prøv også å legge til rette for at barna skal få bevare sitt eget særpreg og sin egen kulturarv. La dem snakke om hjemlandet hvis de har lyst: om skikker og mat, musikk, dans, natur og andre ting som de synes det er gøy å snakke om. Ofte vil også foreldrene sette pris på dette, for mange familier frykter at barna skal glemme hjemlandet.

Utfordringer til deg


Innvandrerungdom snakker om seksualitet  

 

Oppgaver

Dekker delvis

Praktisk stoff for

Yrkesrelevant stoff for

Relatert innhold