Fagstoff

Sammendrag - krysning og genmodifisering

Publisert: 22.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Noen av hovedsakene fra kapitlet "Krysning og genmodifisering" er kort oppsummertt punktvis.

å oppnå suksess i landbruk å dyrehold.Lenke til simulering.Simuleringer og oppgave om avl og kunstig seleksjon.    

 

Image showing the thumbnail for content named \"Genmodifisering\"eForelesning: Genmodifisering 

 

genetisk modifiserte organismer.Lenke til simulering.Genetisk modifiserte organismer, GMO. Simulering og oppgaver.  

 

Kunstig DNA. illustrasjon.Simuleringer og oppgaver om kunstig DNA og verktøy i genteknologi.

Kunstig DNA. illustrasjon.Simuleringer og oppgaver om kunstig DNA og verktøy i genteknologi.

  • Kromosomer stilt opp parvis.Kart over menneskets kromosomer. Det skal være enten XX eller XY selv om begge vises her.
    Det finnes to typer kromosomer: kjønnskromosomer og autosomer. Menneskene har 44 autosomer og 2 kjønnskromosomer (X og Y). Kvinner har to X-kromosomer, mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom.
  • Kromosomene motsvarer hverandre parvis slik at de to kromosomene i ett par inneholder de samme typene gener. I et kromosompar er nemlig det ene kromosomet arvet fra far, og det andre er arvet fra mor.
  • Hvert kromosom i kroppen vår (bortsett fra i sædceller og eggceller) er produsert ved at det er laget en kopi av en annen kroppscelle. Dette skjer gjennom en celledeling som kalles mitose. Prosessen foregår når celler deler seg for vekst eller for vedlikehold av kroppen.
  • Når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen i befruktningen, slår de to cellekjernene seg sammen. For å unngå at antallet kromosomer blir doblet ved befruktningen, skjer det en spesiell type celledeling som kalles meiose. Ved meiose halveres kromosomtallet og kjønnsceller dannes.
  • Et bestemt gen kan foreligge som én av flere mulige utgaver. Slike ulike utgaver av et gen kaller vi alleler. Om begge allelene er like, er vi homozygote for en egenskap. Om allelene er ulike, er vi heterozygote for egenskapen.
  • Noen ganger vil det ene allelet av et gen totalt overskygge virkningen av det andre. Det kaller vi dominant arvegang.
  • Når den heterozygote organismen er en mellomting av to homozygoter, kaller vi arvegangen intermediær.
  • Hvordan en egenskap arves, avhenger også av om genet som koder for egenskapen, er lokalisert på autosomene eller på kjønnskromosomene. Når genet for en egenskap sitter på et kjønnskromosom, kalles det kjønnsbundet arv.
  • Genmodifisering kan forandre organismens egenskaper, og genmodifiserte organismer (GMO) brukes nå innenfor mange næringer (medisin, avl, landbruk og industri).
  • Kloning av DNA. Illustrasjon.Kloning av DNA. Genmodifisering av bakterie. Se interaktivitet. 

    Alle levende organismer inneholder DNA. Nitrogenbasene i DNA-molekylene er identiske i alle levende organismer, men rekkefølgen av dem varierer fra organisme til organisme.
    Siden den genetiske koden er universell, vil et gen produsere det samme proteinet uansett hvilken organisme genet er i. Gener trenger altså ikke komme fra en beslektet art for å virke, og derfor kan gener i prinsippet overføres mellom alle levende organismer.