Fagstoff

Bruk av GMO (genmodifiserte organismer)

Publisert: 22.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
GMO-DNA

Alle levende organismer inneholder DNA som består av nøyaktig de samme fire nitrogenbasene, men rekkefølgen av basene varierer fra organisme til organisme. Siden den genetiske koden er universell (den samme for alle organismer), vil et gen produsere det samme proteinet uansett hvilken organisme genet settes inn i, forutsatt at genet blir satt inn på riktig måte. Gener trenger altså ikke å komme fra en beslektet art for å virke, men kan i prinsippet overføres mellom alle levende organismer.

Verdenskart. Foto.GMO produksjon i 2005.  

 

Verdenskart. Foto.Kart over GMO-aksept 2009.  

 

En naturlig plante angrepet og gmo-plante ikke angrepet. Foto.BT-plante (GMO som produserer insektgift) nederst.  


Kunstig DNA. Illustrasjon.Simuleringer og oppgaver om kunstig DNA og verktøy i genteknologi.   

 

moleklyære vektorer.Lenke til simulering og oppgaver.Molekylære vektorer - plasmider og virus. Simulering og oppgaver.   

 

Jordbær. Foto.Ekstra gen som beskytter mot gråskimmel (muggsopp), gir lengre holdbarhet.

Befolkningsvekst - økt matbehov

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at jordas befolkning vil være på rundt 9 milliarder mennesker i 2050, noe som setter store krav til effektiv og sikker matproduksjon verden over. Ved hjelp av gen- og bioteknologi kan vi i dag øke den globale matproduksjonen ved å redusere tapet av avlinger og øke avkastningen per kvadratmeter.

Forutsetter bærekraftig utvikling

Hvis vi skal få en varig økning av matproduksjonen, er det viktig at de utsatte genmodifiserte organismene ikke skader jordsmonnet eller forstyrrer den økologiske balansen.

Utbredelse av genmodifiserte planter

I 2006 ble det dyrket genmodifiserte planter på et areal opptil tre ganger så stort som hele Norges landareal. De største produsentene finner vi i USA, Argentina, Brasil og Kina, mens det i Europa er fem land som produserer genmodifiserte planter, mest i Spania. 1

Siden så mye som 70 prosent av det totale dyrkingsarealet i Nord- og Sør-Amerika brukes til genmodifiserte planter, er det i dag en utfordring å få tak i ikke-modifiserte råvarer fra planter som soya, mais og raps. Dermed er det viktig å framskaffe kunnskap, blant annet om de genmodifiserte råvarene trygt kan benyttes i fiskefôr uten noen effekt på fiskens vekst eller helse.2

Merking

Norsk lovgiving krever at genmodifiserte næringsmidler, herunder tilsetningsstoffer og aromastoffer, skal merkes som ”genmodifisert” i innholdslista på innpakningen til næringsmidlet (både mat og fôr). Dette gjelder både når næringsmidlet inneholder genmodifiserte organismer, og når produktet er laget av genmodifiserte organismer uten å inneholde det. Se lovteksten (10 c) for unntak under 0,9 prosent.3

 

Eksempler på bruk av genmodifisering

  • Forskere har klart å modifisere risplanter slik at risen har fått økt innhold av vitaminer og mineraler. Dette er viktig for u-land som har ris som viktigste matkilde, og der befolkningen ofte lider av underernæring. Ulempen er at de som er fattige, neppe har råd til å kjøpe disse produktene.
  • Tomater kan få økt innholdet av A-vitaminer ved hjelp av gener fra gulrot. Gulrota er spesielt rik på A-vitaminer.
  • Planter som er motstandsdyktige mot insekter, virus og sykdommer, reduserer behovet for insektmidler og gjør at avlingene øker. I Afrika dør opptil 80 prosent av potetavlingene hvis de ikke blir sprøytet mot et skadelig virus. Ved hjelp av genteknologi er det nå utviklet en genmodifisert potet som er motstandsdyktig mot dette viruset og gjør insektmidler overflødige.
  • I USA har mais som er tilført et gen fra en bakterie, ført til at 75 prosent av maisbøndene har redusert eller helt sluttet å bruke insektmidler. Samtidig er avlingene blitt større. Årsaken er at det innsatte genet får maisen til å produsere et stoff (bt-toksin) som er giftig for de skadelige insektene. Problemet er at giften også tar knekken på nyttige insekter og går inn i næringskjedene. Dette gir langt større skadevirkninger enn man først kunne ane. Se videoen om Monsanto for mer informasjon.
  • Planter kan tilføres gener slik at de tåler vanskelige forhold som tørke, kulde, høy temperatur og jord med høyt saltinnhold. En plante som vanligvis lever i varmere strøk, kan for eksempel tilføres et gen fra en arktisk plante, slik at den tåler kulde.

    Denne typen genmanipulering fører til at færre avlinger går tapt under ekstreme værforhold, samtidig som vi får flere mulige dyrkingsområder for matvarer.
    Utvikling av slike produkter tar tid og er kostbart. Forskningen drives hovedsakelig av kommersielle selskaper som ikke finner det lønnsomt å utvikle planter for tørkerammede, fattige områder som plages med sult. Produktutviklingen for markeder hvor kunden kan betale, blir derfor prioritert.
  • Ekstra gen for veksthormon, og gener for bedre fòrutnyttelse, gjør at oppdrettsfisk vokser raskere og er mer lønnsomme. De er derimot ikke så godt tilpasset et liv i frihet og vil representere en trussel for de ville stammene hvis de slipper fri. Se Genetisk forurensning.
  • Planter, dyr og mikroorganismer kan også genmodifiseres, slik at de produserer stoffer som kan brukes i framstillingen av medisiner, fargestoffer, enzymer, kjemikalier osv. På den måten kan industrien for eksempel framstille vaskemidler med enzymer, og legemiddelindustrien kan produsere hormonet insulin til diabetikere. Mer om dette i neste kapittel.