Fagstoff

Hvordan reagerer samfunnet på lovbrudd?

Publisert: 09.02.2010, Oppdatert: 04.11.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
I håndjern

I de aller fleste tilfellene reagerer samfunnet med å straffe lovbryteren. Hensikten med straffen kan vi framstille slik:

Fartskontroll. Foto.Hvis man blir tatt i fartskontroll, kan man få et forenklet forelegg.
Fotograf: Alf Øystein Støtvig
   

Fengsel. Foto. De som dømmes til ubetinget fengsel, blir satt inn.
Fotograf: Berit Roald
    

Lovbrudd og straff. Tabell. Fra lovbrudd til straff: lovbruddenes gang gjennom rettsapparatet 2014
Opphavsmann: Statistisk Sentralbyrå

Hensikten med straff

Straffen skal få lovbryteren til å forstå at «forbrytelser lønner seg ikke». Han eller hun skal tenke over det vedkommende har gjort, og angre. Dessuten skal straffen være en såpass hard reaksjon at den skal skremme den innsatte fra å begå nye forbrytelser. Siden straffen skal skremme den enkelte fra å begå nye lovbrudd, sier vi at straffen er ment å ha en individualpreventiv virkning.

Fengselcelle. Foto.Individualpreventiv virkning betyr at straffen skal skremme den enkelte fra å gjøre nye kriminelle handlinger.
Fotograf: Berit Roald

Straffen skal også avskrekke andre enn den dømte fra å begå lovbrudd. Når vi som stort sett holder oss på den rette siden av loven, til stadighet hører om lovbrytere som blir dømt, blir vi minnet om hva som kanskje med oss hvis vi bryter loven. Derfor sier vi at noe av hensikten med å straffe er at den skal ha en allmennpreventiv virkning. Vi leser av og til i avisene og nettet at selv om det er en del formildende omstendigheter når det gjelder lovbryteren, må vedkommende av allmennpreventive hensyn få streng straff.

Når noen dømmes til fengsel, blir samfunnet beskyttet mot nye lovbrudd i den tida vedkommende sitter inne. Det blir av og til påstått at hensikten med fengselsstraffen er at de lovlydige vil kvitte seg med uønskede elementer og rense samfunnet for dem som minner oss om at alt ikke er som det skal være. Vi gjør disse mislykkede usynlige – hvis ikke, måtte vi ha gjort noe med de forholdene som har bidratt til å skape lovbrytere. De som påstår dette, hevder at fengselsstraffen har en renovasjonsfunksjon, selv om dette ikke er den offisielle begrunnelsen.

Ulike straffereaksjoner

Påtaleunnlatelse
En person som får påtaleunnlatelse, blir kjent skyldig, men ikke straffet.

Forelegg
Forelegg vil si at den som har begått et lovbrudd, får et tilbud fra politiet om å betale en bot uten rettssak.

Bot
Når en person blir ilagt en bot, er det domstolen som bestemmer at vedkommende skal betale en viss sum til statskassen.

Betinget fengsel
Betinget fengsel vil si at en person blir dømt til fengsel, men vedkommende slipper å sitte inne dersom hun eller han ikke blir tatt for nye lovbrudd i løpet av en bestemt periode.

Samfunnsstraff
Samfunnsstraff kan brukes i stedet for ubetinget fengselsstraff inntil ett år eller i stedet for en streng betinget dom.

Ubetinget fengsel
Den som blir dømt til ubetinget fengsel, settes inn. De aller fleste slipper ut etter å ha sonet to tredeler av tida.

Forvaring
Forvaring er egentlig fengsel på ubestemt tid og er den strengeste straffen i Norge i fredstid, og det er svært få som får en slik dom.

Konfliktråd
Når det er begått mindre alvorlige lovbrudd, kan en ta i bruk konfliktråd. Her møter lovbryteren og offeret, i tillegg til en nøytral person som skal mekle mellom dem.