Fagstoff

Genmodifisering

Publisert: 22.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Genmodifisert raps

Mennesket har i mange tusen år drevet med avl og kunstig utvalg for å få fram bestemte egenskaper hos planter og dyr. Avlsarbeidet har gitt oss tallrike gode raser, men dette arbeidet tar mange generasjoner, og resultatene trenger ikke alltid å bli som forventet. Ny forskning og nye teknikker gir mulighet til raskere og mer presise endringer av egenskapene til en organisme.

å oppnå suksess i landbruk å dyrehold.Lenke til simulering.Simuleringer og oppgave om avl og kunstig seleksjon.    

 

 

induserte mutasjoner.Lenke til simulering.Induserte mutasjoner, simuleringer og oppgaver.  

 

 

Image showing the thumbnail for content named \"Genmodifisering\"eForelesning: Genmodifisering 

 

 

genetisk modifiserte organismer.Lenke til simulering.Genetisk modifiserte organismer, GMO. Simulering og oppgaver.  

 

 

Simulering og oppgaver om genmodifiserte organismer. Lenke.Genmodifiserte organismer (ekstern).  

 

 

Dongeri. Foto.Dongerifarging kan nå ved hjelp av GMO gjøres uten bruk av cyanid.  

 

 

Injeksjon i celle. Foto.Injeksjon av gener i en celle.  

Avl og kunstig seleksjon

Siden mennesket begynte med landbruk og husdyrhold for omtrent 11 500 år siden, har planter og dyr blitt valgt ut med tanke på dyrking og avl. Individer med gunstige egenskaper ble krysset og avlet på i mange generasjoner for å få fram raser som ga gode avlinger. Ved kunstig seleksjon må man prioritere noen egenskaper som skal føres videre, men det vil alltid følge med andre egenskaper som er mindre gunstige.

Mutasjonsforedling

Stråling og kjemikalier har blitt brukt for å framkalle tilfeldige mutasjoner hos planter i håp om å få fram mutanter med gunstige egenskaper. Metoden gir økt genetisk variasjon i plantematerialet, men resultatet er svært usikkert. Genteknologi gir nye og mer presise måter å forandre plantenes gener på.

Genmodifisering

Genteknologi gjør det nå mulig å kontrollere overføring av utvalgte gener til en celle eller organisme. Dette kan brukes til å framskaffe ønskede egenskaper raskere og mer presist enn ved avlsarbeid.

Overføring av gener mellom arter. Illustrasjon.Overføring av gener mellom arter ved hjelp av plasmid fra bakterier.  

Mange muligheter

Genmodifisering kan forandre organismens egenskaper, enten ved å forsterke en egenskap som allerede finnes hos arten, eller ved å tilføre en helt ny egenskap. les mer
Akvarium. Foto.Fluorescerende zebrafisk med rekombinant DNA. 

For eksempel kan vi få en plante til å bli motstandsdyktig mot angrep fra enkelte insekter ved å sette inn et bakteriegen som koder for en spesiell gift. Videre kan vi gjøre en plante selvlysende ved å gi den et spesielt gen fra ildfluen, og vi kan få bakterier til å produsere humant insulin ved å tilføre dem et gen fra mennesket. Når arveanlegg overføres mellom arter, kalles det genspleising, og vi sier at organismen blir transgen. skjul

 

Metoder for å sette inn gener i planter

  • Genkanon kan brukes til å skyte gener inn i plantens DNA.
  • Overføring av gener ved hjelp av bakterieplasmid er mer vanlig. les mer

    Agrobacterium er en vanlig sykdomsframkallende jordbakterie som overfører gener til andre planter ved hjelp av plasmider. Denne egenskapen kan utnyttes ved at vi setter de genene vi ønsker å overføre, inn i plasmidet. Naturens egen genmodifisering gjør så genoverføringen mer presis enn vi klarer med genkanon.skjul

Ikke alltid vellykket

Det er slett ikke alltid så enkelt å få til vellykkede genoverføringer. les mer

Metodene som brukes, avhenger av hvilke arter man jobber med. Genoverføring ved hjelp av plasmider som brukes på planter og bakterier, er vel den enkleste og sikreste metoden fordi plasmider så lett lar seg manipulere og lett tas opp av bakterier. Men også ved denne metoden er det gjennomsnittlig kun én av en million bakterier som gjennomgår en vellykket transformasjon.skjul

 

GMO (genmodifiserte organismer) defineres som mikroorganismer, planter eller dyr som har fått endret sin genetiske sammensetning ved hjelp av genteknologi.

Rekombinant DNA er arvestoff som er satt sammen av DNA-sekvenser som normalt ikke hører sammen.

Bruksområder

Genmodifiserte organismer (GMO) benyttes nå til produksjon innenfor mange felt: mat, dyrefôr, tekstiler, legemidler osv.
Mange av de nye organismene har egenskaper som er ettertraktede. Genmodifisert mat kan for eksempel gi større avlinger og bedre holdbarhet, næringsinnhold, smak, konsistens og utseende.

Dyrking av genmodifisert mat kan gi oss miljømessige fordeler, for eksempel mer motstandsdyktige planter som gir redusert bruk av sprøytemidler. GMO gir oss dessuten muligheter for produksjon av nye og renere vaksiner. Genmodifiserte mikroorganismer kan brukes i opprenskning og kontroll av forurensning.

Ved såkalt xenotransplantasjon (organtransplantasjon fra dyr til menneske) får dyr endret genene sine slik at vevstypen skal passe bedre til mottakeren. Siden det er mangel på donorer, er dette nyttig for oss mennesker, men er det etisk forsvarlig? Hva med smittefare?

  • For at de nye genene skal påvirke hele organismen og gå i arv til neste generasjon, må de nye genene settes inn i egget eller i den befruktede eggcellen før celledelingen tar til.
  • Hvis kun en liten del av organismen får tilført nye gener, kalles det somatisk genterapi. Gendoping er også en form for somatisk genterapi.