Fagstoff

Stereotypier – eller «å putte folk i bås»

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Nordmenn går alltid på ski

Himmelen er
der politiet er britiske
kjøkkensjefene franske
elskerne italienske
mekanikerne tyske
og alt er organisert av sveitsere

Helvete er
der politiet er tyske
kjøkkensjefene britiske
elskerne sveitsere
mekanikerne franske
og alt er organisert av italienerne

I disse utsagnene er grupper av mennesker gitt visse karakteristikker – de er «puttet i bås». Det er kanskje noe sant i utsagnene, men det er slett ikke sikkert de stemmer når vi møter enkeltmennesker. Sannsynligvis gjør de det ikke.

Vi bruker stadig slike lettvinte uttalelser om andre mennesker. Vi hører at muslimer er kvinneundertrykkere, nordmenn er kalde, dansker er joviale og politikere er løgnere. Slike utsagn kaller vi stereotypier.

Stereotypier er kategoriseringer av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk.

Opprinnelig ble ordet «stereotyp» brukt om blytyper i et trykkeri. Slike typer var sjablonger som ble brukt om igjen og om igjen. Slik er det også med kategorisering av mennesker. Når en karakteristikk blir gjentatt lenge nok, får den en viss grad av autoritet selv om den kanskje ikke er sann, eller bare inneholder en snev av sannhet.Karikatur av en italiensk elskerItaliensk elsker 

Den amerikanske journalisten Walter Lippmann som introduserte begrepet i samfunnsvitenskapene, kaller stereotypier for «bilder i våre hoder». Hans hovedtese er at vi oftest får våre oppfatninger om andre folk gjennom andre kilder enn direkte erfaring.

Dersom vi hører uttalelser om andre mennesker gjentatt flere ganger, har vi lett for å tro at de er riktige. Stereotype oppfatninger blir sjelden endret selv ved et direkte møte med folk fra den karakteriserte gruppen. Ofte observerer vi det vi er forhåndsprogrammert til å se og overser andre trekk som kanskje ikke underbygger stereotypien.

Stereotypier er altså antagelser om en sosial gruppe eller dens medlemmer. De er ofte enkle generaliseringer om grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk. De tilegnes ofte via mellommenn og ikke som egne observasjoner. «Det er ikke det at jeg har truffet en muslimsk terrorist, men jeg har hørt at noen har sagt …» Stereotypier har lett for å sette seg fast og bli oppfattet som sanne og uforanderlige, og dermed har de en tendens til å bli selvoppfyllende profetier. Derfor er de oftest motstandsdyktige mot forandringer.karikatur av sveitsisk elskerSveitsisk elsker 

Stereotypier oppfattes gjerne som negative. Men for å mestre en kompleks verden trenger vi og bruker vi stereotypier. Kommunikasjonsforskeren Richard Brislin har pekt på at stereotypier faktisk «er absolutt nødvendige for tenkning og kommunikasjon [...] et faktum som må forstås i enhver analyse av interaksjon mellom individer fra ulike bakgrunner» (1981:441).

Vi kategoriserer alt mulig omkring oss: møbler, biler, hus, planter og dyr. Også mennesker blir sortert i kategorier. Det forenkler hverdagen. Stereotypier kan altså både være skadelige og nyttige – alt etter hvordan vi bruker dem. I stedet for å forkaste stereotypier under ett, og tro at vi kan klare oss uten, er det bedre å analysere dem litt grundigere og finne ut hvordan vi kan få et bevisst forhold til dem. For eksempel kan det være viktig å endre våre stereotypier når vi får mer innsikt i den gruppen vi kategoriserer.

Kategoriseringer av sosiale grupper er ikke nødvendigvis mer unøyaktige, mer forutinntatte, eller logisk sett mer feil enn andre typer av kategoriseringer som vi bruker daglig. Når vi er på matsenteret, går vi ut fra stereotypien: «Kassadamer er ærlige», selv om det kanskje ikke alltid er tilfellet. Men det forenkler hverdagen.

Eksempel
Mine stereotypier om sykepleiere kan f.eks. gjøre det lettere for meg som pasient å forholde meg til mange sykepleiere i løpet av et sykehusopphold, og samtidig bevare tilliten til at sykepleieren gir meg den hjelp jeg trenger.

På den andre siden kan stereotype oppfatninger av pasienter eller spesielle pasientgrupper, gjøre det lettere for sykepleieren å forholde seg til stadig nye personer.

Eksempel
Min stereotypi om at «muslimer spiser ikke svinekjøtt og drikker ikke alkohol», kan være nyttig når jeg skal til et arabisk land og skal ha med meg en gave til min nye forretningsforbindelse, Mr. Ahmed. Mine stereotypier hjelper meg til å unngå dumme tabber.

Basert på min stereotypi vil min «første beste gjetning» gå ut på at jeg ikke bør gi ham en skinke eller en flaske whisky. På den andre siden kan det hende at jeg, når jeg er blitt kjent med Ahmed, vet at han setter pris på en flaske whisky i all stillhet. Da handler jeg ikke lenger etter mine stereotypier, Ahmed er blitt et enkeltmenneske.