Fagstoff

Etnosentrisme og kulturrelativisme

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jean Marie Le Pen og Marine Le Pen

Etnosentrisme går ut på at en regner seg selv, sine egne verdier eller sin egen gruppes livsførsel som bedre enn andres og bruker egne verdier som målestokk for å vurdere andre (Dahl 2001). Ordet etnosentrisme er satt sammen av det greske ordet ethnos «folk» og det latinske centrum «midtpunkt».  Det er en alminnelig oppfatning i de fleste kulturer at egen kultur er den beste, den mest avanserte, den naturligste og riktigste.

Våre norske verdier og normer synes som de beste. Det som er galt med andre, er at de ikke er norske. Vi kan finne etnosentriske oppfatninger i de fleste kulturer.

Eksempel:
Kineserne kaller sitt eget land for «Midtens rike», og andre folkeslag karakteriseres som barbarer. Den kinesiske vismannen Meng-tzu (latin: Mencius), (372-289 f. Kr.) uttalte: «Jeg har hørt at man har lært barbarene kinesisk kultur. Men jeg har aldri hørt at man har lært kultur av barbarene» (Henne 1978:241).

Den kinesiske følelsen av kulturell overlegenhet overfor fremmede er, som vi forstår, meget gammel. Men også andre folkegrupper har denne etnosentriske oppfatningen. Mange folks betegnelse på sin egen gruppe betyr for eksempel rett og slett «menneske» eller «mennesker»/«folk». Slik er det for eksempel med bantu i Afrika og inuit (eskimoene) på Grønland.


karikatur av nordmannNordmann  

En etnosentrisk livsholdning innebærer også at en bruker sin egen kultur som målestokk på andre. En nordamerikaner som vurderer andre menneskers intelligens etter hvor dyktige de er i engelsk eller et land etter hvor lett det er å få tak i hamburgere, vil være et eksempel på denne typen etnosentrisme. Andre menneskers skikker og verdier blir vurdert etter hvor mye de ligner på egne skikker og verdier.

Det motsatte av en etnosentrisk holdning vil være en kulturrelativistisk holdning. En kulturrelativist vil anse alt som relativt, dvs. ikke allmenngyldig. I forhold til det fremmede vil kulturrelativisten si at en ikke kan anvende noen «objektiv» standard eller målestokk.

Kulturrelativisten vil si at alle utsagn, handlinger og fenomener må forstås i forhold til sin egen kontekst og sammenheng. En slik holdning innebærer at vi må bestrebe oss på å trenge bakenfor de ytre forskjeller for å forstå.

Sosialantropologen Clifford Geertz sier at en fortolkende antropologi må øve seg i å se de fremmede fra «the actor’s point of view» (1973:142). Å sette seg i den andres sted, for «å se tingene innenfra», kan være nødvendig rent metodisk både i interkulturell kommunikasjon og i antropologisk forskning.

En gjennomført kulturrelativistisk holdning anvendt som moralsk rettesnor kan imidlertid føre til en liberalisme eller likegyldighet som gjør det umulig å rangere kulturfenomener etter kvalitet, moral eller utviklingsnivå. Alle fenomener fortoner seg ut fra et slikt syn som like bra eller like dårlige.

Etter en ren kulturrelativistisk oppfatning vil for eksempel enkebrenning (nå forbudt, men likevel praktisert enkelte steder i India), kvinnelig omskjæring (som er svært utbredt i Sahel-beltet i Afrika, fra Senegal til Etiopia) og provosert abort (som praktiseres i vårt eget land) kunne forsvares som moralsk riktig forutsatt at handlemåtene var meningsfylte (fornuftige eller rimelige) for dem som utførte dem.

 Eldre indisk trykk av enkebrenningEnkebrenning 

Verken en fullstendig etnosentrisk eller en fullstendig kulturrelativistisk holdning er mulig eller ønskelig i praksis. En som ser alt ut fra sitt eget kulturelle ståsted, vil bare se forvrengte speilbilder av seg selv, og vil neppe bli i stand til å se og forstå at andre mennesker kan oppfatte verden helt annerledes enn personen selv gjør. Han eller hun vil ikke ha evnen til empati – innlevelse i den andres situasjon og verdensbilde.

På den andre siden vil en som forfekter et gjennomført kulturrelativistisk syn bli ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst. Innenfor en slik forståelse finnes ikke noe som er rett eller galt, det finnes ikke noe normativt. En blir moralske amøber uten etisk ryggrad.