Oppgave

Fra fransk 1600-tall til moderne norsk

Publisert: 13.04.2010 (23:39), Oppdatert: 23.04.2013 (10:53)

Jean Baptiste MolièreJean Baptiste Molière

Jean-Baptiste Molière

Jean-Baptiste Molière (1622–1673) er en av de mest kjente dramaforfatterne i europeisk litteraturhistorie. Han var både forfatter, skuespiller og instruktør. Blant komediene hans finner vi stykker som fremdeles spilles på norske scener, for eksempel Den innbilt syke, Misantropen og Lærde damer.

Molière er den store komedieforfatteren i den franske klassisistiske perioden (ca. 1660–1715). Personene i komediene hans er typer med spesielt fremtredende egenskaper. Ludvig Holberg brukte Molières komedier som forbilde da han skrev sine egne komedier på 1700-tallet.

Mer om Molières komedier
Norsk teaterleksikon

 

Molières komedier på fransk
Site Molière

 

Molières komedier på norske teaterscener

Les anmeldelser
Les anmeldelsen av dramaet De lærde damer.
Les om Det Norske Teatrets oppsetning av
Les om Den Nationale Scenes oppføring av
skjul

Molière på norsk

I videoen nedenfor forteller den forfatteren Halldis Moren Vesaas om utfordringene hun stod overfor da hun skulle oversette en komedie av Molière til moderne norsk.

Halldis Moren Vesaas om Molière  

 

Versemålet

En ekstra stor utfordring for en oversetter er tekster i bunden form, det vil si tekster med (nokså) fast rytme og rim. Molière skrev mange av komediene sine på rim. Versemålet han brukte, blir kalt aleksandriner. Aleksandrineren var det framherskende versemålet i den franske klassisistiske perioden (ca. 1660-1715), den ble brukt både i dikt, i fortellinger på rim og i dramatekster.

Les mer

I dansk-norsk litteratur ble aleksandrineren innført i første halvdel av 1600-tallet, og den var den dominerende versformen helt fram til slutten av 1700-tallet. Både Holberg og Wessel brukte aleksandrineren i dramaene sine. Eksemplet nedenfor er hentet fra Wessels komedie Kierlighed uden Strømper. Det er hovedpersonen Grete som taler:

"Du bliver aldri gift, hvis det i Dag ei Skeer!"
O! Altfor fæle drøm! mig synes at jeg seer
Endnu den sorte Geist, at jeg ham hører true
Med samme Tordenrøst. Saa skal jeg aldrig skue
Det Håb opfyldt, hvorpaa jeg byggede saa tryg.
Da paa min Skræders Skiød, med Haanden om hans Ryg,
Jeg hørte ham saa tit med kiælen Stemme sige:
Jeg var hans eneste, hans aller beste pige,
(...)

skjul

 

Oppgave 1

Spørsmål til videoklippet

  • Lytt til videointervjuet med Halldis Moren Vesaas. Hvordan begrunner hun at Molières tekster fremdeles er aktuelle?
  • Hva skiller arbeidet med en romanoversettelse fra arbeidet med en dramaoversettelse?
  • I Lærde damer skildrer Molière blant annet språklig snobberi i Frankrike på 1600-tallet. Hva har Halldis Moren Vesaas å få fram Molières poeng, slik at vi forstår det også i dag?
  • Hva går intrigen i Lærde damer ut på?
  • Hvordan blir konflikten i stykket løst?
  • Hvilket versemål brukte Molière i Lærde damer?

 

Oppgave 2

Se nærmere på noen oversettelser.

Tekstene

Du finner tekstene enkelt ved å gå på bokhylla.no og søke på titlene.

  • André Bjerke har oversatt Molières drama Misantropentil riksmål. Studer replikken (verset) til Alceste på side 13.
    • Hvilket versemål og hvilket rimmønster finner du i dette tekstutdraget?
    • Er det noen ord du ville ha erstattet med andre dersom du skulle oversette verset til moderne bokmål?
  • Sammenlikn første akt i nynorskoversettelsen av Tartuffe av Halldis Moren Vesaas med André Bjerkes oversettelse av samme verk. Hvilken oversettelse synes du er best? Grunngi svaret.

Oppgave 3

Skriv noen aleksandrinere!

Les replikken nedenfor og svar denne taleren. Vær gjerne helt enig eller helt uenig. Svaret ditt skal være på minst to linjer, gjerne litt lengre om du får det til. Du skal bruke samme versemål her som Molière (og Halldis Moren Vesaas), nemlig aleksandrineren.

Om du trenger hjelp i form av klare regler, finner du dem nederst på siden. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen!

"Om ein forelska fyr har mot til å erklære
sin kjærleik - krenkjer det så djupt ei kvinnes ære?
Når han får sinte blikk og ord til svar, er det
da ikkje nok? For min part må eg berre le
av slikt, og oppstyr om det synest eg er ille.
Eg meiner vi bør te oss vettuge og milde."

Fra Tartuffe, fjerde akt, scene 1.
Oversettelse ved Halldis Moren Vesaas.
Kilde: Det digitale nasjonalbiblioteket 

 

Aleksandrineren

Dette er de viktigste reglene for versemålet:

  • Verselinjene består av 12 (13) stavelser.
  • Verselinja har en cesur (pause) i midten.
  • Linjene bindes sammen med enderim, enten som parrim eller som kryssrim.
  • Det veksles mellom linjer med mannlig og kvinnelig utgang. Mannlig utgang vil si at verselinja ender på en trykksterk stavelse, mens kvinnelig utgang betyr at linja ender på en trykklett stavelse. Når linja har kvinnelig utgang, har den 13 stavelser, ikke 12.
  • Som du ser av eksemplet fra Tartuffe, bryr ikke Halldis Moren Vesaas seg særlig mye om pausen som skal være midt i hver linje. Fordelen med dette er at versene da virker mer ledige. Hun har dessuten bundet sammen verselinjene med parrim.
skjul