Fagstoff

Meninger blir til i et sosialt samspill

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Symbol

Alle mennesker bruker tegn, symboler og språk for å gi mening til sine omgivelser. Men meningene blir ikke skapt i et tomrom. Det å tilskrive mening til tegn, symboler, ord og handlinger skjer i samspill med andre mennesker. Meninger er ikke tatt ut fra «løse luften». Det skjer hele tiden en forhandling om mening i de pågående samtalene i et samfunn (Holm & Skorgen 2006).

Mennesker i et sosialt fellesskap etablerer tilnærmede enigheter om hva ting skal bety. Våre meninger blir til gjennom oppvekst og ved høsting av erfaringer i samspill med jevnaldrende og likesinnede, med yngre og eldre, med kjente og fremmede.

Hele livet er en arena for læring. I kontakt med andre etablerer vi en kulturell referanseramme. Så lenge kommunikasjonen foregår innenfor denne referanserammen, kan mennesker tilskrive tilnærmet samme mening til de samme hendelsene. Derfor kan dagligdags kommunikasjon skje nokså uproblematisk.

 

Eksempel
Elever i videregående har en felles ramme om sine handlinger, de er omtrent like gamle og har felles erfaringer og språk. Det forenkler kommunikasjonen. Elevene tilskriver mer eller mindre samme mening til de samme hendelsene – og kommunikasjonen kan foregå ganske greit.

 

I kommunikasjon med eldre mennesker, eller fremmede som har et annet morsmål, kan forståelsen og kommunikasjonen oppleves vanskeligere. Både alder og språk kan skape avstand. Også samtaletemaene kan innvirke på mulighetene for å forstå hverandre. For eksempel kan det være vanskelig å forstå hverandre i en diskusjon om ulike religioner som innebærer ulike fundamentale verdier, mens det kan gå helt greit å kommunisere på fotballbanen.

Hvordan blir vi mennesker med evnen til å kommunisere? Allerede fra fødselen lærer barnet forskjellen mellom følelsene trygghet og angst. Når barnet gråter og moren legger det inntil seg og snakker beroligende med det, eller gir det mat, roer det seg. Her blir grunnlaget for kommunikasjon lagt. Barnet gir ytringer og opplever respons (Dahl 20011).

Dersom vi skal lære å tilskrive ord og uttrykk, det vi kan kalle en ytring, mening, må vi være i samhandling med andre. Det er responsen fra andre mennesker som avgjør hva slags mening vi etter hvert lærer å tilskrive ordene vi bruker. De ulike mulighetene for mening blir bekreftet eller avkreftet gjennom oppfølgende handling (Gergen 20052).

 

Eksempel
«Jeg fryser!» er en ytring. Den kan følges av flere andre ytringer som gir mening til uttalelsen, for eksempel «Kle på deg!». «Gå inn!». Eller den kan følges av handlinger: Jeg kan ta på meg genseren, eller mor kan komme med den. Noen kan lukke vinduet. Eller ytringen kan følges av en ny ytring fra en annen person: «Ja, er det ikke grusomt!» Denne uttalelsen viser at ytringen «jeg fryser» nærmest er et uttrykk for «jeg fryser ved tanken».

 

Også den russiske forskeren Bakhtin er opptatt av den andre, mottakerens rolle i kommunikasjonsprosessen. En ytring kan for ham være alt fra et utrop eller en (del)setning (enkel ytring) til en roman (kompleks ytring). Ytringen kan formidles skriftlig og muntlig, eller musikalsk og visuelt (Holm & Skorgen 20063).

Isolerte ytringer begynner å få mening når en annen eller noen andre innretter seg etter ytringen – altså når de føyer en form for oppfølgende handling (språklig eller ikke) til ytringen.

Oppfølgingen kan bestå i noe så enkelt som å si «ja», «riktig», som svar på den opprinnelige ytringen. Den kan også ta form av en handling – for eksempel ved å nikke eller å vende blikket når en hører utbruddet «se!». Eller oppfølgingen kan utvide ytringen på en eller annen måte ved å svare med ett eller flere ord, ved å nikke eller gi andre tegn på kontakt.

For at ord, uttrykk og handlinger skal få mening for meg er det altså nødvendig at en eller annen følger opp min ytring eller handling og gir den en funksjon innenfor relasjonen mellom oss. «Å kommunisere vil således si å bli bevilget mening som et privilegium fra andre,» sier Gergen (2005:2634).

Hvis derimot den andre eller de andre ikke behandler mine ytringer som kommunikasjon, hvis de ikke følger opp det som blir sagt, så blir mine ytringer meningsløse, de blir redusert til nonsens – tøv.


Stort sett kan enhver form for ytring være meningsfylt, eller motsatt: bli oppfattet som nonsens. Det er i samspillet mellom mennesker at meningene blir til. Det er som et livslangt pingpongspill der meningene kan bli innsnevret, presisert, utvidet eller forkastet som «det rene vås». Mening er et samarbeidsprodukt – som forhandles fortløpende.

 

Eksempel
Hvis du spør meg: «Har du bestemt deg for hva du vil gjøre med sykkelen?», kan jeg reagere ved å stirre forundret på deg, og på den måten vise at ditt utsagn har ingen mening for meg. Eller jeg kan tillegge spørsmålet forskjellige meninger ved å gi ulike svar slik som «Jeg tar den,» eller «Jeg skal parkere ved det grå huset», eller «Den skal fikses i morgen,» eller «Hva har du med det?».

 

En annen mulighet er å svare med en latter, eller å gå min vei, eller spørre hva du egentlig mener, eller jeg kan sette i et hyl og kaste meg ned på gulvet. Min reaksjon på ditt spørsmål bidrar til den mening du velger blant mulige meninger. Med min oppfølging eller manglende oppfølging begrenser jeg eller avskjærer jeg mulighetene for andre meninger.

Hele tiden har vi begge muligheter til å følge opp med nye spørsmål eller nye presiseringer. Meningene er derfor på en måte alltid midlertidige. De kan alltid bli gjenstand for ytterligere oppfølging i handling eller i ord.

De meningsuniversene som på denne måten bygges opp, kan bidra til at vedkommende skaper sin egen livsfortelling gjennom selv-dialog og dermed skaper mening også i situasjoner der andre ikke er til stede og kan gi respons (Dahl 20015).

 

Oppgaver

Drøft

  1. Hvilken betydning kan kulturelle forskjeller ha i en kommunikasjonssituasjon?
  2. Hvordan henger det sammen at mennesker med ulik kulturbakgrunn likevel kan forstå hverandre?
  3. Er det mulig å studere et språk eller et språksystem uten å ha med seg en forståelse av kulturen dette språket representerer? Begrunn.
  4. Hva er det vanskeligste med å lære et nytt språk?


Flere oppgaver

Oppgaver til "Meninger blir til i et sosialt samspill"