Fagstoff

Innledning – kjemiske reaksjoner

Publisert: 09.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Hvis vi studerer grunnstoffene i periodesystemet, ser vi at når atomene får høyere atomnummer, får de også flere elektroner i elektronskallene. Det er fordi det alltid må være like mange elektroner som protoner i atomene.

Argon. Illustrasjon. Edelgassen argon har åtte elektroner i ytterste skall.  

 

Krypton. Illustrasjon. Edelgassen krypton har åtte elektroner i ytterste skall, men 18 i nest ytterste skall.  

 

Vannmolekyl. Illustrasjon.Vannmolekylet.  

 

Magnesium reagerer med luft. Foto. Magnesium reagerer i luft.  

 

Påvisningsreaksjon for protein. Foto. Kjemisk reaksjon der vi kan påvise protein i melk. Kobbersulfatløsningen blir blåfiolett.  

Åtteregelen

Det kan aldri bli mer enn åtte elektroner i et elektronskall når det er det ytterste skallet i atomet. Da sier vi at skallet er ”fullt”.
Større atomer må fylle på elektroner i det neste skallet.
(I periodesystemet kan vi se at det kan bli mer enn åtte elektroner i mange av elektronskallene. Elektronskallene fylles opp i store atomer når skallene ikke lenger er ytterst.)

Atomer som har ”fullt” ytterste skall, har en ekstra stabil elektronfordeling. Disse grunnstoffene kalles edelgasser fordi atomene reagerer lite med andre atomer.

Atomer fra andre grunnstoffer som ikke er edelgasser, kan også oppnå åtte elektroner i det ytterste elektronskallet. Det gjør de ved å reagere med andre atomer. Da tar de opp eller gir fra seg elektroner til andre atomer, eller de deler felles elektronpar.

Derfor bestemmer antallet av elektroner i det ytterste elektronskallet (valenselektronene) hvordan atomer vil reagere med hverandre, og danne nye stoffer.

Grunnstoff eller kjemisk forbindelse

  • Et stoff som er bygget opp av bare én type atomer, kalles et grunnstoff.
  • Et stoff som er bygget opp av flere typer atomer, kalles en kjemisk forbindelse.

For å fortelle hvilke atomer stoffene er bygget opp av, skriver vi formler. I en formel finner vi atomsymbolene for de grunnstoffene som inngår i forbindelsen, og tall (indeks) for hvor mange atomer av hvert slag som finnes i hver enhet av stoffet.

I vann består molekylene av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Formelen for den kjemiske forbindelsen vann skriver vi slik: H2O

Kjemiske reaksjoner

Når atomer reagerer med hverandre danner de nye stoffer.

  • De stoffene vi begynner med, kalles utgangsstoffer eller reaktanter.
  • De stoffene som dannes, kalles produkter.

Vi skriver kjemiske reaksjonsligninger slik:

utgangsstoffer → produkter

Vi kan skrive reaksjonsligninger med ord. Men det mest korrekte er å skrive en balansert reaksjonsligning. Da brukes det formler for stoffene og tall (koeffisienter) som forteller om hvor store mengder av hvert stoff som reagerer.
Slik skriver vi reaksjonsligningen for forbrenning av druesukker:

C6H12O6 + 6 O2 → 6 CO2 + 6 H2O + varmeenergi

Produktene vi får i en kjemisk reaksjon, vil ha helt andre egenskaper enn utgangsstoffene. Det kan vi registrere på mange måter. De kan for eksempel se helt forskjellige ut, eller de kan ha ulike farger.

Oppgaver
Relatert innhold