Fagstoff

Skanning

Publisert: 15.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Skanning er en automatisk prosess. Punkter, linjer og areal, dvs. papirkartets bestanddeler, overføres til digitale rasterdata ved hjelp av skannerens lasersensor. Mens manuell digitalisering gir vektordata, gir digitalisering i skanner rasterdata.

Rasterdata gir oss kart bestående av et finmasket rutemønster. Rutene kalles piksler (engelsk: pixels = picture elements). Størrelsen på pikslene, det vi kaller oppløsningen, kan variere. Dersom oppløsningen blir for lav i forhold til kartets detaljer – det vil si for store piksler –, mistes mye informasjon.

Når laserhodet sveiper over originalkartet, registrerer laseren gråtoner. Laseren kan justeres til bare å registrere bestemte gråtoneverdier. Dette kan vi dra nytte av når det er aktuelt å digitalisere (skanne) et tema om gangen. Skanneren produserer raskt en stor mengde ukodede rasterdata. Rasterdata som skal nyttes til analyser, må kodes. Det er også mulig å konvertere rasterdata til vektorform. Det finnes i dag dataprogrammer for automatisk vektorisering av skannet materiale.

 

Stående skannere brukes til ekstra store kart og kart som krever skanning med ekstra stor dybdeskarphet. Optikken gjør at en har større mulighet for å stille inn ønsket dybdeskarphet.

Skanning av kartSkanning av kart.
Opphavsmann: Statens kartverk - Sjøkartverket
Dersom et folieseparert (de ulike temaene er fordelt på flere folier) analogt kart allerede finnes, er skanning langt raskere enn manuell digitalisering. Kartet leses automatisk inn i en datamaskin hvor det opprettes et rasterbilde av kartet. Dersom programvaren i tillegg har automatiske funksjoner for korrigering av feil, gjenkjenning av temaer o.l., kan et kart digitaliseres og korrigeres for feil flere ganger raskere enn ved manuell digitalisering. Mer intelligent programvare for mønstergjenkjenning av rasterkart vil sannsynligvis kunne redusere denne tiden ytterligere. Skanning er også aktuelt for digitalisering av analoge bilder, f.eks. flybilder.

Hurtighet, sammen med høy og stabil nøyaktighet, er klare fordeler ved å velge skanning som metode. Av ulemper kan nevnes lav "intelligens" i dataene. Metoden krever mye etterarbeid for å forbedre data og danne struktur.

Skanning passer best når
* kartet hovedsakelig består av linjer (for eksempel høydekurver, vannkontur)
* kartet har mange like symboler og få grafiske konflikter
* kartet er av høy kvalitet og linjer og symboler er tydelige

Det er fordelene ved manuell digitalisering som gjør at denne metoden fortsatt benyttes framfor automatisk skanning. Metoden kan benyttes med små investeringer i utstyr, den er lett å lære, og med moderne metoder for datakontroll og feilsjekking blir kvaliteten tilfredsstillende. Dessuten er skannere som tilfredsstiller nøyaktighetskravene for kart, svært dyre. Slikt utstyr vil normalt bare finnes i større offentlige etater og større bedrifter.