Fagstoff

Landmåling

Publisert: 23.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Landmåling er en vitenskap med tradisjoner tilbake til oldtiden. Det har skjedd en utvikling av landmålingsfaget over årtusener parallelt med utviklingen i andre vitenskaper som fysikk, matematikk, matematisk statistikk og astronomi. I nyere tid har utviklingen innen databehandling (informatikk) skapt utfordringer og muligheter for landmålerne.

Klassisk teodolittKlassisk teodolitt.
Opphavsmann: Wikipedia
Landmåler i arbeidLandmåler i arbeid.
Opphavsmann: Flickr: bea2.0
Galileo satellitter
Galileo-satellitter. ESA

Landmåleren arbeider med avanserte instrumenter. Det er  instrumenter bygd med høy nøyaktighet og med den mest avanserte teknologi. Det brukes kikkerter til å måle vinkler og høydeforskjeller.
Etter siste verdenskrig er elektronisk avstandsmåling blitt vanlig. Kikkert kombinert med elektronisk avstandsmåler og datamaskin kalles en totalstasjon. En automatisert totalstasjon, som selv sikter seg inn på et prisme og foretar målingene, kalles en robotstasjon.

Landmålerne produserer koordinater i form av tall. Landmåling er samlebegrepet for oppmåling av jordoverflatens flate- og høydeforhold for gjengivelse i kartmessig fremstilling. Tradisjonell landmåling utføres ved hjelp av en teodolitt. Dette er et instrument som brukes til å måle eller avsette retninger og vinkler i et horisontalt og et vertikalt plan.

De første teodolittene ble tatt i bruk i begynnelsen av 1900-tallet. Teodolitten er et kikkertrør som kan dreies om horisontale og vertikale akser. Begge aksene er inndelt i vinkler som kan leses av i grader, minutter og sekunder.

I nyere tid har utviklingen innen databehandling og posisjonering med hjelp av GPS skapt nye muligheter for landmåling. Landmåleren måler og beregner i vår tid posisjoner og høydeforskjeller ved hjelp av svært nøyaktige og avanserte instrumenter som teodolitt, totalstasjon og GPS. De første avstandsmålerne basert på infrarød laserstråle ble tatt i bruk i 1970. Disse kunne måle avstander opp til 3 km med centimeters nøyaktighet. Ulempen var at de var svært tunge. I 1978 ble de første teodolittene med elektronisk avlesning introdusert. Noen få år senere kom totalstasjonene på markedet. De kombinerte elektronisk avstandsmåling med elektronisk vinkelavlesning og lagring av data for videre behandling.
Etter 1990 ble det mulig å beregne nøyaktig posisjon på punkter i terrenget med GPS-mottakere. I dag er det vanlig å bruke slike mottakere i kombinasjon med totalstasjoner.

Landmåling benyttes vanligvis for objekter som krever hyppig oppdatering (eiendomsgrenser, bygninger, kummer), for detaljer som krever stor nøyaktighet, eller for oppmåling av små områder.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Faglig

Generelt