Fagstoff

Innledning – atomene

Publisert: 27.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Gullatomer

Alt omkring deg er bygget opp av atomer. Atomene er byggesteinene i alle stoffene. Du kan ikke se dem, men nå har forskere moderne maskiner som kan danne bilder av atomene. På bildet kan du se de enkelte atomene i rent gull. I naturen finner vi 90 ulike typer atomer, mens forskere har klart å lage et tjuetalls flere atomer i laboratoriet.

Fra atom til galakse. Illustrasjon. Dimensjoner og avstander som viser hvor små atomene er.  

 

 

Bohrs atommodell. Illustrasjon. Bohrs atommodell for grunnstoffet fluor.  

Hva består atomene av?

Atomene er bygget opp av protoner, som forkortes til p+, nøytroner som forkortes til n, og elektroner som forkortes til e-. Elektronet er en elementærpartikkel, fordi det ikke kan brytes ned i mindre deler. Protoner og nøytroner kan deles opp i mindre enheter som kalles kvarker. Kvarkene er elementærpartikler.

For å måle massen til atomene bruker vi en måleenhet som vi kaller en atommasseenhet, og som forkortes til u.
(1 u er omtrent 1,67 x 10-27 kg.)

Protoner

Et proton er en positivt elektrisk ladet partikkel med masse lik 1 u. Det finnes i kjernen til atomene.

Nøytroner

Et nøytron har ingen elektrisk ladning, det er nøytralt. Nøytronet veier omtrent like mye som protonet, 1 u. Nøytronene er også i kjernen til atomene.

Elektroner

Et elektron er en liten partikkel som har negativ elektrisk ladning. Det er mye mindre enn protonet (omtrent 1/2000 u). Protonet og elektronet har like stor, men motsatt elektrisk ladning. Denne ladningen kaller vi en elementærladning, og det er den minste enheten vi kjenner for elektrisk ladning. Elektronene finnes utenfor kjernen i atomene.

Prøv selv!

Nedenfor kan du bygge et atom av protoner, nøytroner og elektroner og se hvordan grunnstoff, ladning og masse endres. Deretter kan du spille et spill for å teste ut idéer.

 

 

Skallmodellen

Det er blitt foreslått ulike modeller for atomene opp gjennom tidene. Den modellen vi ofte bruker for å forklare hvordan et atom er bygget opp, kalles Bohrs skallmodell og er oppkalt etter den danske forskeren Niels Bohr (1885–1962).

Her tenker vi oss at negative elektroner går i stor fart i bestemte baner rundt en positivt ladet atomkjerne. Disse banene kaller vi elektronskall. De tre innerste skallene kalles K-, L- og M-skall. Elektroner i samme skall har omtrent like stor energi og omtrent den samme gjennomsnittlige avstanden fra kjernen.

Atomene er nøytrale og har altså like mange elektroner i skallene som det er protoner i kjernen. Mellom kjernen og elektronskallene er det mye tomrom, og det er størrelsen på elektronskallene som avgjør størrelsen til atomene.

Noen definisjoner

Atomer med samme antall protoner i kjernen utgjør et grunnstoff eller et element.

 

Et kjemisk symbol er en forkortelse for navnet til et grunnstoff. Symbolet er på én eller to bokstaver, ofte hentet fra det greske eller latinske navnet på grunnstoffet. Den første bokstaven i symbolet er alltid stor, den andre liten.

Atomnummeret er antall protoner i kjernen. Det skrives som indeks foran det kjemiske symbolet.

 

Nukleontall er summen av antall protoner og nøytroner i kjernen. Det skrives oppe, foran det kjemiske symbolet.

Atomer med samme antall protoner, men forskjellig antall nøytroner i kjernen kalles isotoper.

 

Relatert innhold