Fagstoff

Intermediær og recessiv arv

Publisert: 06.04.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Gener nedarves uforandrede, men virkningen av dem blir ikke alltid synlig. Egenskaper som skyldes sjeldne recessive alleler, slik som albinisme, kan være skjult i flere generasjoner inntil genet dukker opp i dobbel dose, slik at egenskapen blir synlig.

Krysningsskjema blomster. Illustrasjon. Intermediær arv.  

 

Krysningsskjema, heterozygoter. Illustrasjon. Intermediær arv. Krysning av heterozyge organismer gir følgende sannsynlige fordeling hos avkommet: En firedel får røde blomster, en firedel får hvite og halvparten får rosa.  

 

Kodominans hos sau. Illustrasjon. Kodominans hos sau.  

 

Nærbilde av blått øye. Foto.Blå øyne er en recessiv egenskap.  

Intermediær arv

Når det heterozygote avkommet får en mellomting av egenskapen til to homozygote organismer, kaller vi arvegangen intermediær eller "ufullstendig dominans". Et klassisk eksempel på intermediær arv finner vi hos en plante som heter prydløvemunn. Når røde og hvite planter av denne arten blir krysset, blir alle plantene rosa. Avkommet får altså en mellomting av foreldrenes egenskaper.

Kodominans for blodtyper. Illustrasjon. Blodtyper, kodominans. 

Kodominans

Noen ganger vil organismer som er heterozygote, vise begge fenotyperFenotypen er organismens utseende, egenskaper eller adferd, altså egenskaper som kommer til syne.Fenotypen skyldes et samvirke mellom gener og miljø. Alle levende organismer er påvirket av arv og miljø. Dermed genetisk identiske organismer, som eneggede tvillinger eller avleggere fra samme plante, ikke nødvendigvis være helt like, fordi de kan være påvirket av ulike miljøfaktorer.. Dette kaller vi kodominans og gjelder for eksempel blodtype AB. Allelene A og B er like dominante og uttrykkes like sterkt.

Dette virker slik at de som har blodtype AB, har overflateproteiner av både type A og B på de røde blodlegemene. Se eksempel på kodominans i blodtyper

Recessiv arv

Hodet til albinoelg og vanlig elg. Foto. Albinoelg ved Langen Gjestegård. 

Noen genotyper kommer bare til uttrykk som en spesiell egenskap dersom man er homozygot recessiv for genet. Man må altså ha fått det recessive genet fra begge sine foreldre for å få den recessive egenskapen.
Eksempler på dette er grønne erter, hvit prydløvemunn, svarte sauer, blodtype 0, lyseblå øyne og albino, som den hvite elgen på bildet.
Se eksempler på recessiv arv: Krysningsskjema for øyefarge  og sigdcelleanemi.

Et allel kan virke dominant, recessivt, ufullstendig dominant (intermediær / "midt imellom") eller kodominant ("både og" som blodtype AB).

Relatert innhold