Fagstoff

Hvorfor kriminalitet?

Publisert: 14.05.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Politisperring pga bankran

Dette er enda et samfunnsspørsmål som det ikke er mulig å gi noen få, klare svar på. Vi kan peke på sider ved samfunnet som bidrar til kriminalitet, og vi kan peke på egenskaper eller holdninger hos individene som gjør at noen lettere blir kriminelle enn andre. Dessuten må vi huske på at det er bare omtrent en tredel av forbrytelsene som blir oppklart. Derfor er det mange lovbrytere vi ikke vet noe om.

Knust vindu. Foto.Det er mest kriminalitet i byer. Her er fristelsene flere: Det er flere sykler og biler å stjele, flere vinduer å knuse osv.
Fotograf: Sara Johannessen
   

Anmeldte lovbrudd. Statistikk. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe, 1993–2014.
Opphavsmann: Statistisk Sentralbyrå
   

Straffede etter alder og kjønn. Statistikk. Straffede for forbrytelser, etter alder og kjønn, 2013.
Opphavsmann: Statistisk Sentralbyrå

Som vi vet, er det jo ikke slik at alle som vokser opp i fattige kår, begynner å stjele. Og det er heller ikke slik at alle som har hatt en ulykkelig barndom, tar hevn og gyver løs på foreldrene sine.

Når vi leter etter årsaker til kriminalitet, kan vi begynne med å spørre: «Hvem er lovbryterne?» Selv om to tredeler av lovbruddene ikke blir oppklart, vet vi en del:

Kriminalitet. Foto.De fleste kriminelle er unge menn.
Fotograf: Sara Johannessen
 

Hvem er de kriminelle?

  • De er menn. Omtrent 80 prosent av dem som blir straffet, er menn, men kvinneandelen har økt de siste årene. Menn er aktive når det gjelder alle typer lovbrudd, men det har vært en klar økning i kvinnelige forbrytere de siste 20 årene. Kvinneandelen er blant annet høy når det gjelder enkel vinningskriminalitet som tyveri og nasking, her er det unge jenter i alderen 11–14 år som dominerer. 
  • De er unge, helst mellom 18 og 30 år. Den såkalte ungdomskriminaliteten gjelder innbrudd, tyveri, narkotikaforbrytelser og skadeverk. De unge mennene opptrer oftest i gjenger når de begår slike lovbrudd.
  • Hvorfor flest unge menn? Ett svar er at ungdomstida er en periode der mange synes det er fristende å prøve ut de voksnes vedtatte normer. Noen synes det er spennende å «leve farlig» på denne måten. Andre presser eller bryter normene som en form for opprør eller protest og for å vise at de er selvstendige.
  • Hvorfor unge menn? Det har nok noe med kjønnsroller og oppdragelse å gjøre: Jenter skal være forsiktige og lydige og godta forholdene som de er. Jenter skal ikke stikke seg fram, men vise omsorg og ta vare på andre. Gutter blir derimot oppmuntret til å tøffe seg, være dristige, sterke og selvstendige. Noen går så altfor langt og blir også tunge forbrytere i voksen alder.
  • De har lav utdanning. Det er uforholdsmessig mange med lite utdanning blant dem som er straffet. Nokså mange av dem har dessuten hatt en svært vanskelig oppvekst under uryddige sosiale kår og med lite grensesetting.

Det er ikke vanskelig å forstå at unge gutter med en slik oppdragelse under slike oppvekstforhold er utsatt for å bli lovbrytere. Noen av dem bryter lovene fordi de er blitt bitre på samfunnet og vil hevne seg på den måten. Dessuten har ikke unge som lever i dårlige økonomiske kår, de samme mulighetene til på lovlig måte å skaffe seg de tingene som «alle har».

Sosiale forskjeller i kriminalitet

Dette betyr ikke at folk med høy utdanning alltid holder seg til loven! Det er et poeng her at folk fra ulike sosiale lag begår ulike typer kriminalitet. Det er helst folk med høyere utdanning som begår økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Et eksempel på miljøkriminalitet er at ledelsen i en bedrift lar være å installere renseanlegg som skal hindre giftige utslipp.

De bor i byer. I byene og tettstedene er fristelsene flere: Her er flere sykler og biler å stjele, flere vinduer å knuse, flere ølkasser å rappe, osv. Dessuten er mulighetene større fordi den kontrollen som vi utøver overfor hverandre, er svakere. I byene er det jo langt flere enn på landsbygda som ikke kjenner hverandre og bryr seg med hverandre. I byene er det lettere å stikke seg vekk og finne folk i samme situasjon som en kan finne tilhørlighet hos.

Samfunnsforholdene som vi har pekt på ovenfor, kan hjelpe oss til å finne grunner til de fleste vinningsforbrytelsene, skadeverkene, de «mildere» forbrytelsene mot legeme og helse og de «lettere» narkotikaforbrytelsene.

Men når det gjelder de alvorligste forbrytelsene, er det mye vanskeligere å peke på generelle årsaker. Vi tenker her på forbrytelser som drap, alvorlig legemsbeskadigelse, voldtekt og andre sedelighetsforbrytelser, omfattende miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet.

Vi har nettopp sagt at det i store og anonyme bymiljøer kan være lettere å begå en del vanlige lovbrudd enn i småsteder. Samtidig kommer nok en del svært alvorlige voldsforbrytelser nettopp av at folk lever tett innpå hverandre. Nærhet kan føre til gnisninger og konflikter som kan bli så sterke at den ene eller begge parter tyr til vold. Ofte blir voldshandlingene begått mens bevisstheten til gjerningsmannen er nedsatt, slik at selvkontrollen mangler, eksempelvis ved bruk av rusmidler.

Hva er så årsakene til den økonomiske kriminaliteten?

En del av dem som snyter på skatten, mener nok at skattene er for høye, mens andre satser på at de ikke blir oppdaget. En del næringsdrivende kommer i skade for å bryte lover fordi de ikke kjenner dem godt nok. Andre lar være å betale moms og andre avgifter fordi de ikke har råd til å betale dem. De ønsker med andre ord å redde bedriften og arbeidsplassene.

Men hva med de virkelig velstående som lurer staten og snyter sin egen bedrift eller arbeidsgiver? Er de et tegn på at gamle verdier som lojalitet og solidaritet er blitt mindre viktige? Kan dette være grunnene til at både miljøkriminalitet og svart arbeid også blir mer utbredt? Er dessuten forbrukermentaliteten blitt for sterk?

Årsakene til lovbrudd er altså mange. Noen mener at årsakene først og fremst er å finne i miljøet og samfunnsforholdene. I så fall må noe gjøres med nettopp samfunnet. Andre hevder at det er enkeltmennesket som svikter. Det må i så fall straffes eller, dersom det er tale om sykdom, behandles. 

 

Oppgaver