Fagstoff

Celledeling

Publisert: 13.04.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Meiose og overkryssing

Ved vanlig celledeling (mitose) får vi to nøyaktige kopier av morcella. Dette gir kroppsceller til vekt og erstatning for gamle celler som er utslitte.
Når kjønnsceller dannes (meiose) i kjønnskjertlene, blir kromosomtallet halvert.

DNA kopieres. Modell. DNA kopieres slik at kromosomene blir doble og klare til deling. Resultatet blir to identiske kromatider.  

Lenke til simulering.Animasjon av mitose.   

Lenke til simulering.Viten-objekt: Vanlig celledeling.  

Lenke til simulering.Viten-objekt: Kjønnscelledeling. 

Meiose. Illustrasjon.Meiose. Proteintråder (spindel) trekker kromosomene i et par fra hverandre.   

Kromosomer og formering på Forskning.no. Illustrasjon.Animasjon og oppgaver: Kromosomer og formering. 

Mitose (vanlig celledeling)

Vanlig celledeling er mest aktiv på fosterstadiet, men vi produserer nye celler hele livet. Disse skal gi vekst og erstatte gamle celler som er utslitte. Vanlig celledeling er også kalt vekstdeling og gir to nøyaktige kopier av morcella. Mitose foregår til enhver tid i hele kroppen utenom i kjønnscellene, men tempoet avhenger av vevstype. Celledelingen går også noe seinere med økt alder. Dette kan vi for eksempel se ved at sår gror seinere og at huden eldes.

Kromosompar med doble kromosomer. Illustrasjon.Et kromosompar med doble kromosomer.   Når en moden kroppscelle skal dele seg i to, blir arvestoffet først kopiert, slik at kromosomene blir doble. Deretter kan hvert doble kromosom deles på langs ved at de splittes i sentromeren. De 46 enkle kromosomene (kromatider) dras til hver side. Cellemembran dannes rundt de to kromosomsettene, og vi har fått to nye datterceller med nøyaktig samme arvestoff som morcella.

 

Når DNA kopierer seg selv

les mer

kalles det DNA-replikasjon. Det som skjer, er at et enzym "klipper" opp DNA-strengen på langs mens nye nukleotider fester seg til de ledige plassene (nitrogenbasene). A fester seg til T og C fester seg til G. På den måten blir det dannet to nye strenger med utgangspunkt i oppskrifta på de gamle strengene. Figuren til høyre illustrerer denne prosessen som gir to nøyaktig like kromatider. Kromatidene er bundet sammen i sentromeren og utgjør et dobbelt kromosom - klar til deling. skjul

 

Mitose og meiose. Illustrasjon.Forenklet modell av mitose og meiose.   

Meiose (kjønnscelledeling)

Danning av kjønnsceller foregår i testiklene hos menn og i eggstokkene hos kvinner. Når kjønnsceller skal dannes, må kromosomtallet halveres.
Før delingen vil kromosomparene stille seg opp parvis. Deretter blir alle kromosompar skilt, slik at det blir 23 kromosomer på hver side av cella. Nå blir cella delt, og cellemembraner omslutter de nye cellene med halvt kromosomtall. I andre deling blir de doble kromosomene delt, og vi får fire kjønnsceller med halvt kromosomtall. 

Gener bytter plass ved meiosen. Modell. Meiose og overkryssing.  Kromosomene i et par kan bytte noen gener mens de er oppstilt parvis og ligger inntil hverandre. Fenomenet kalles overkryssing. Denne byttingen sikrer at ingen kjønnsceller blir identiske.

Slik blir genene stadig kombinert på nye måter og sørger for større genetisk variasjon hos avkommet.

Egg- og sædceller inneholder kun 23 kromosomer. Dermed blir det 46 kromosomer (23 par) etter at en eggcelle og en sædcelle har smeltet sammen.
En befruktet eggcelle vil starte med vanlig celledeling. Det blir et embryo hvor alle cellene har kopier av de samme 46 kromosomene. Etter hvert som embryoet vokser, blir cellene spesialisert.

Siden kjønnsceller aldri deler seg, kan ordet "kjønnscelledeling" virke misvisende.
Det er egentlig stamceller i eggstokker og testikler som deler seg og danner kjønnscellene.

Oppgaver

Fagstoff

Relatert innhold