Fagstoff

Rastermodell

Publisert: 08.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I rastermodellen brukes en rasterrute (piksel) som den minste enhet. Det er rutestørrelsen som bestemmer kartets nøyaktighet (oppløsning). Rastermodellen representerer virkelighet med et kontinuerlig sett, en matrise, med enhetlig store celler ordnet i kolonner og rader. Matrisen har et koordinatfestet origo som vanligvis ligger øverst til venstre. Kjenner en antall rader og kolonner samt cellenes størrelse, kan hvert punkt innenfor et rasterbasert informasjonslag entydig refereres.

Lagring av rasterbaserte data med egenskapene koblet til hver eneste celle.Lagring av rasterbaserte data med egenskapene koblet til hver eneste celle.
Opphavsmann: Narom

I rasterbaserte data er egenskapene koblet til hver eneste celle, i utgangspunkt med en tallverdi (heltall for kvalitative data). Kvantitative, kontinuerlige data (f.eks. spektral informasjon fra satellittregistrering) kan representeres ved å koble reelle tall til hver celle. Det kan bare knyttes en egenskapsverdi til hver celle. Et objekt med flere egenskaper må derfor angis med flere rasterlag eller temalag, ett lag for hver egenskapstype.

På denne måten vil det, i rastermodellen som i vektormodellen, være lag for topografi, vannsystem, arealbruk, markslag. Men det vil normalt være langt flere lag i rastermodellen siden det må være ett lag for hver egenskap. I vektor-GIS vil hver enkelt egenskap, for eksempel arealet for en barskog, være knyttet til objektet barskog. I raster-GIS må det etableres et barskoglag hvor hver celle tilhørende barskogen gis koden for den aktuelle barskogen. Det må deretter etableres et nytt rasterlag hvor de samme barskogcellene gis den aktuelle arealverdien. Rasterdatabaser for GIS kan dermed inneholde flere hundre temalag.

Detaljeringsgraden som kan representeres med rastermodellen, er avhengig av oppløsningen, og med høy oppløsing øker datamengden betraktelig. Det finnes derfor lagringsmetoder som komprimerer rasterbaserte data. Rasterdata kan foreligge fra ulike kilder, som manuelt registrerte data, satellittbilder og høydedata på digital form. Ved sammenstilling er det viktig at celler fra forskjellige kilder og datalag korresponderer med hverandre, det vil si at celler med samme linje- og kolonnenummer dekker samme område i terrenget. Visse beregninger for å tilpasse størrelse og form vil ofte være nødvendig.