Å være i ei gruppe
Når vi er med i ei gruppe, må vi til en viss grad tilpasse oss normene og reglene som gjelder i den. Reglene trenger ikke å være uttalte, men de kommer likevel klart fram. Dette skaper gruppefølelse og samhold.
Vi identifiserer oss med gruppa og føler lojalitet til den. Den som oppfører seg annerledes enn medlemmene i gruppa, eller den som ser annerledes ut, kan bli sett på med forakt og utestengt fra gruppa. Iblant har gjengen en dominerende "leder".
Når kravene om konformitet (likhet) blir for sterke, snakker vi om gruppepress. Noen ganger kan et slikt sosialt press være positivt – for eksempel når vennene overbeviser noen om at det er smart å ta en utdanning, og at det er fornuftig å spise sunt, eller at det er viktig å delta ved politiske valg.
Gruppepress
Ofte virker gruppepress negativt og kan komme til uttrykk som: "Er du feig, eller?", "Hvis du ikke prøver, så gidder ikke jeg å være venner med deg mer!"
Her er noen eksempler på gruppepress:
- drikkepress
- røykepress
- sexpress
- slankepress
- motepress (for eksempel klær, sko, frisyre, motorsykkelmerke)
- musikkpress (hva slags musikk det er "lov" å like)
- språkpress (sjargong, slang)
Flere av disse "pressene" kan innebære store økonomiske kostnader. Mest alvorlig er likevel det som gjelder utseendet. Unge mennesker er svært opptatt av hvordan de ser ut. Spiseforstyrrelser som følge av overdreven slanking kan både være livsfarlig og føre til slapphet og hodepine, som går utover skolearbeid og jobb.
Å stå imot gruppepress krever selvtillit. Vi kan
- nekte å være med på negative aktiviteter
- gå vår vei og late som om vi må gjøre noe annet
- appellere til fornuften: "Dere er for smarte til å gjøre noe slikt."
- appellere til vennskapet: "Jeg vil ikke at dere skal havne i trøbbel."
Blant de unge oppstår gruppepress helst i grupper der medlemmene ikke kjenner hverandre så godt. Man er ikke helt sikker på hva de andre står for. Da oppstår det gjerne misforståelser. Det er for eksempel ikke uvanlig at alle jentene i en gjeng begynner å røyke, selv om ingen av dem egentlig synes det er godt. Derimot er de overbevist om at alle de andre synes røyking er tingen. I en annen gjeng kan alle guttene tro at alle de andre har et aktivt sexliv, mens ingen i virkeligheten har debutert seksuelt ennå.
Vi kan også oppleve gruppepress på jobben, i politikken og i organisasjonslivet. Noen ganger føler vi oss tvunget til å gjøre noe som strider mot vår overbevisning, fordi flertallet ønsker det.
Når vi gir etter for press, kan det skyldes at vi
- er redde for å tape ansikt
- er redde for å bli ertet eller mobbet
- frykter å miste tilhørighet og venner
- er redde for å miste jobben
- ikke har kunnskap nok til å kunne foreslå et alternativ
- synes det blir minst "mas" å gi etter
- har for dårlig selvtillit til å nekte
Ofte tilhører vi flere grupper samtidig og kan havne i krysspress. Alle grupper har sine normer og regler for atferd som alle godtar. I ett ungdomsmiljø kan normen være å bruke en bestemt type klær, i et annet kan det være å unngå nettopp denne typen klær.
Å motstå gruppepress
Det er vanskelig å motstå gruppepress. Alle ønsker å bli likt og respektert. Det oppnår vi lettest ved å være enige med flertallet.
Barne- og ungdomsarbeideren kan demme opp for noe av gruppepresset ved å gjøre det han eller hun kan for å gi barna og de unge selvtillit nok til at de ser og kan være kritiske til gruppepresset. Ofte skal det ikke mer til enn at én person tør å si fra, så brytes "lederens" makt. De fleste unge er fornuftige og vet hva som egentlig er riktig å gjøre.
Utfordringer til deg
- Kan du gi noen eksempler på gruppepress?
- Hvordan kan gruppepress oppstå?
- Hva kan du som barne- og ungdomsarbeider gjøre for å forebygge gruppepress?