Fagstoff

Ulike lederstiler

Publisert: 03.01.2011, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Grupper ingressbilde

I et orkester er alle like viktige. Samspillet blir dårlig hvis en av musikerne, for eksempel trommeslageren, mangler. Men samspillet krever også kompetanse og regler. Det er orkesterets leder eller dirigent som har ansvaret for at samspillet fungerer.

Slik er det i ei barnegruppe også. Kvaliteten på samværet avhenger av barnas sosiale kompetanse og av evnen vår til å lede gruppa. Som leder har du delansvar for oppdragelse og læring. Du må legge forholdene til rette slik at barna opplever samværet som positivt og lærerikt.

Ledere har hver sin måte å styre på, men vi snakker gjerne om tre hovedstiler: den autoritære, den ettergivende og den demokratiske lederstilen. I barne- og ungdomsgrupper kan disse forskjellige lederstilene få ulike utslag:

Autoritær lederstil

Noen ledere tror at en autoritær ledelse løser alle problemer. Barna ser opp til ledere som kan mye og er flinke til å lære fra seg. En slik stil gjør det enklere for lederen å planlegge og å holde situasjonen under kontroll. Opplegget skaper gjerne trivsel og trygghet, men det gir lite rom for barnas egen fantasi.

Eksempel

I en barnehage sitter barna samlet rundt Eva Marie. Hun forteller om hvordan en bjørnefamilie lever, og viser bilder av bjørner i ei bok. Etterpå setter barna seg ved forskjellige bord, der det ligger sjablonger av bjørner. Eva Marie viser hvordan barna kan tegne og klippe ut en bjørn. På andre bord ligger det noen puslespill. Barna bytter på å være ved bordene. Alt er velorganisert, og barna er livlige og glade. Eva Marie er i sentrum hele tida, og barna roper på henne fra alle kanter. Når det er på tide å samle seg, får ett av barna lov til å ringe med klokka. Alle reiser seg uten protester og innfinner seg ved bordet for å spise frukt. Etterpå får lille Martin ansvaret for å rydde opp. Til slutt har Eva Marie planlagt at de skal leke et rollespill. Hun deler ut roller og viser hvordan leken skal være. Så er dagen over.

(Eksemplet er fornorsket og hentet fra Christina Godée: Leka i grupp. Natur och kultur, 1981.)

skjul

 

Ettergivende lederstil

Hvis lederen føler seg utilstrekkelig og ikke tror på sin egen kompetanse, kan han eller hun skjule seg bak uttrykk som «alle har jo rett til å gjøre som de vil». Barna møter ingen motstand og har ingen til å rettlede seg. Lederen lar det skure. Gruppa blir urolig, og konfliktene florerer. Under slike forhold hender det at barn med lederevner tar kontrollen over med både den voksne lederen og resten av gruppa.

Eksempel

Etter skoletid venter lederne Toril og Ove i skolefritidsordningen på at barna skal komme. Det blir servert mat, som alt er satt fram. Barna dropper inn etter hvert og setter seg ved bordet. Stemningen er høy. Lene ber noen sende smøret, og det kommer som et skudd nedover bordet og velter et glass melk. Toril ber den skyldige om å hente ei fille for å tørke opp, men ingenting skjer. Telefonen ringer, og Ove svarer. Under resten av måltidet sitter han og prater i telefonen. Etter maten samler barna seg på lekerommet. Noen går på hobbyrommet for å snekre. Når det er på tide å dra hjem, foreslår Ove at barna rydder opp etter seg. Alle hjelper til. Men så ringer telefonen på ny, og da Ove kommer tilbake, er barna søkk borte. Dagen ender som så ofte før med at Ove og Toril må rydde opp selv før de går hjem.

(Eksemplet er fornorsket og hentet fra Christina Godée: Leka i grupp. Natur och kultur, 1981.)

skjul

 

Demokratisk lederstil

Denne stilen blir også kalt gruppeorientert lederstil. Stilen tar konsekvensen av at vi trenger noen rammer for å få til skapende virksomhet og samspill. Men rammene må være vide for at alle skal få plass. I praksis betyr det at alle har noen holdepunkter, noen regler, og en plan for hva som skal skje i løpet av dagen. Samtidig trenger barna å vite hvor materiellet er, hvordan de skal bruke det, og hvordan de skal vedlikeholde utstyret. Utover det finnes ingen detaljstyring, og barna har stor frihet. Lederen har alltid oversikt, men griper bare inn når det er nødvendig.

Eksempel

Kristian er skilærer i ei nybegynnergruppe. Dagen begynner med litt teknikktrening før de skal kjøre slalåm i en alpinbakke. Kristian lar alltid den som er minst flink, renne først etter ham. På den måten blir det lettere for barnet å følge hans svingrytme. Jo lenger bak man er, desto vanskeligere blir det. Det er alltid noen som faller. Kristian blir aldri utålmodig. Han forklarer rolig om og om igjen hvordan de bør kjøre. Hver gang noen faller, roper han: «Alt OK?» Hvis svaret uteblir, er Kristian raskt på pletten for å se hva som har hendt.

(Eksemplet er fornorsket og hentet fra Christina Godée: Leka i grupp. Natur och kultur, 1981.)

skjul

 

Utfordringer til deg

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Generelt