Fagstoff

Når grupper ikke fungerer

Publisert: 03.01.2011, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Grupper ingressbilde

Med gode og forebyggende opplegg i barnehagen, skolen og skolefritidsordningen er sjansene store for at barnegruppene vil fungere godt. Likevel hender det at det ikke går slik vi hadde planlagt.

Noen kjennetegn på at ei gruppe ikke fungerer:

  • Atmosfæren i gruppa er spent.
  • Det oppstår stadig krangler.
  • Barna er kritiske mot de voksne og vokter på hverandre.
  • Barna er kravstore, men ingen forslag til aktiviteter passer.
  • Gjengen driver bare formålsløst omkring.
  • Ett av barna dominerer over alle de andre.
  • Barna sladrer på hverandre.
  • De voksne isolerer seg fra barna.
  • Barna provoserer og går til angrep på de voksne.
  • Kommunikasjonen er preget av tilsnakk, ordre og forbud.
  • Barna kritiserer og mobber hverandre.
  • Enkelte barn trekker seg unna.
  • Barna er egoistiske.
  • De voksne moraliserer overfor den som gjør noe dumt.
  • Samværet blir dominert av rutiner i stedet for spontanitet.

For å få gruppa til å fungere kreves det oppfinnsomhet og fasthet. Ikke minst krever det tid. Det er ikke gjort i en håndvending å snu en dårlig utvikling.

Systematisk observasjon er viktig for å avdekke funksjonelle problemer i gruppene.

Regler

Noe av det vi kan gjøre, er for eksempel å ha regler vi må forholde oss til. Alle barnehager, skoler og skolefritidsordninger har regler som barna forventes å følge. Regler skaper trygghet; vi vet hva som gjelder i visse situasjoner. Men skal de ha noen effekt, må den voksne forklare hva som er hensikten med dem, og hva det vil føre til hvis reglene blir brutt. Regelverket må også avpasses etter barnas alder. For mange og for strenge regler kan føre til at de yngste blir forvirret.

Styrke fellesskapsfølelsen

Vi kan sette i gang med aktiviteter der alle skal delta. Å dra på tur gir opplevelser som barna kan prate lenge om – enten turen går ut i naturen, ut i parken eller til et museum. Når det nærmer seg jul, kan hele barnehagegruppa eller skoleklassen dra ut i skogen sammen og hogge et juletre. Å lage teater krever også medvirkning fra alle. Eller kanskje gruppa kan spille inn en videofilm eller ei cd-plate sammen? Med dagens teknologi er det relativt enkelt.

Rollespill

Barna får for eksempel i oppgave å leke en familie, en skoleklasse, et arbeidslag eller noe annet, og å spille ut en situasjon. Rollespill fungerer som sosial ferdighetstrening.

Rollemodeller

Hvordan opplever barna oss som voksne? Er vi gode nok rollemodeller? Opptrer vi konsekvent? Er det uoverensstemmelser mellom de ansatte i personalet? Dårlig kjemi i voksengruppa smitter lett over på barnegruppa.

Gi ansvar

Kan misstemningen i barnegruppa skyldes at barna kjeder seg, at aktivitetene er for lite varierte, eller at det er for lite å bryne seg på? Dersom de «bråkete» personene får ansvar for konkrete arbeidsoppgaver, får de noe konstruktivt å bruke energien på.

en tegning av mennesker som står tett inntil hverandreTilhørighet

En av barne- og ungdomsarbeiderens viktigste oppgaver er å være kreativ og hele tida ha ideer om hvordan samholdet i gruppa kan styrkes. Vi må oppfordre, oppmuntre og ha ideer til aktiviteter.

Når barna blir eldre, kommer det et større alvor inn i konfliktene. Motsetningene kan bli dypere, og negative krefter kan ødelegge et godt miljø. Å endre det destruktive mønsteret krever kløkt og stor innsats fra barne- og ungdomsarbeiderens side.

I lenkesamlingen på denne siden kan du lese en historie fra virkeligheten som vi har kalt Sinsenhagen fritidsklubb.

Utfordringer til deg

Oppgaver