Fagstoff

Endring av levestandarden i Norge

Publisert: 03.05.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Moderne kjøkken

Begrepet levestandard kan omfatte alt som har betydning for en persons velferd, men brukes vanligvis, i mer snever betydning, om en persons eller befolknings økonomiske og materielle velferdsnivå. Levestandarden bestemmes stort sett av forbruket av varer og tjenester, men det er også vanlig å regne med mengden av fritid.

Økning i levestandarden

Levestandarden i Norge har økt kolossalt i løpet av de siste 40 årene. Bruttonasjonalproduktet, det vil si den beregnede verdien av alle varer og tjenester som produseres i landet i løpet av et år, ble mer enn tredoblet fra 1970 til 2008. I nesten alle år etter 1970 har den yrkesaktive delen av befolkningen fått mer i lønningsposen enn de hadde året før. Mange av forbruksgodene som tas som en selvfølge i dag, var langt fra vanlige når vi går 30–40 år tilbake. I 1973 var for eksempel oppvaskmaskin en sjeldenhet som 3 prosent av husholdningene hadde tilgang til. I 1967 var det fremdeles bare 44 prosent av husholdningene som hadde telefon.1

telefonGammel telefon
Opphavsmann: dmosiondz

Til sammenligning hadde 96 prosent av befolkningen i alderen 9–79 år egen mobiltelefon i 2008.2 I tillegg til hevingen av standarden i hjemmesfæren kommer utbyggingen av det offentlige og private tjenestetilbudet, for eksempel de store forbedringene innen helsetjenestene, en rekke nye fritidstilbud og ikke minst veksten i utdanningssystemet.3 Folk flest har også fått mer fritid. I 2000 hadde befolkningen over en time mer fritid i løpet av en gjennomsnittsdag enn i 1970, en økning som vi også ser blant ungdom.

Økonomisk vekst

Det er flere årsaker til hevingen av levestandarden. Gjennom den økonomiske veksten har "samfunnskaka" blitt større, det er mer ressurser å dele på. Den økonomiske veksten har på sin side sammenheng med teknologiske nyvinninger og en sterk produktivitetsøkning i næringslivet. Norske arbeidstakere har fått bedre utdanning. Utbyggingen av velferdsstaten har sikret en forholdsvis jevn fordeling av de økonomiske ressursene, blant annet ved å gi befolkningen et grunnleggende sikkerhetsnett ved sykdom eller andre hendelser som reduserer inntekt (sykelønnsordningen og retten til lønnet svangerskapspermisjon er eksempler på dette). Samtidig har velferdsstatens helse-, trygde- og utdanningstjenester blitt en av de største arbeidsgiverne i det norske samfunnet, særlig blant kvinner. I motsetning til tidligere har de fleste familier i dag to inntekter, noe som også bidrar til høyere levestandard. Mer fritid skyldes blant annet reformer i arbeidslivet som lavere pensjonsalder og kortere arbeidsuke.

Også høyere livskvalitet?

Men har den udiskutable økningen i levestandard også skapt høyere livskvalitet? En av de første som brukte dette begrepet, var USAs president Lyndon B. Johnson, som i en tale i 1964 uttalte at kriteriet på sosialt framskritt ikke kunne være bankboken, men kvaliteten på det livet folk fører. Livskvalitetsbegrepet har vært brukt på forskjellige måter. Begrepet kan for det første defineres som identisk med en persons eller en befolknings velferd i vid forstand. I tillegg til økonomiske og materielle forhold omfatter begrepet andre viktige sider ved hvordan folk "har det", som familie og vennskap, fysisk og psykisk helse, arbeidstilnytning, arbeidsmiljø og tilgangen til naturgoder. Slik peker begrepet på at levestandard bare er ett av flere aspekter ved hvordan folk har det. Den andre betydningen er den subjektive. Subjektiv livskvalitet handler om hvordan folk opplever at de har det, om lykke og tilfredshet, mening og tilhørighet.

lykkeSolskinn og lykke
Opphavsmann: Rishi Menon

 

Kontraster

Bildet av utviklingen i livskvaliteten, som vi kan danne oss på grunnlag av intervjuundersøkelser og annen statistikk, er sammensatt og komplekst, og avhengig av hvilke sider ved livskvaliteten vi ser på, over hvilket tidsrom og for hvilke grupper i befolkningen. Kontrasten til forbedringen av levestandarden er tydelig på noen områder. Visse former for rus- og kriminalitetsproblemer ser ut til å være mer utbredt i dag enn for 40 år siden. Den sterke økningen i narkotikarelaterte dødsfall er en av flere indikasjoner på dette. Arbeidsledigheten har vist et sterkt svingende forløp, men var lavere på 1960- og 1970-tallet enn den har vært de siste årene. Stadig flere har gått ut av arbeidslivet og over på uførepensjon, en økning som også er tydelig blant ungdom under 25 år.

Befolkningens psykiske helse ser alt i alt ut til å ha endret seg lite de siste tiårene. Blant ungdom tyder noen undersøkelser på en negativ utvikling. For eksempel var det flere 15-åringer som ga uttrykk for at de opplevde subjektive helseplager (som hodepine og tristhet) i 2001 enn i 1983.4 Andre utviklingstrekk er mer positive. Levealderen har økt: En gutt som ble født i 2008, kan regne med å leve 7 år lenger enn en som ble født i 1970. For jenter er økningen 6 år. Eldres funksjonsevne har blitt bedre. Den sterke økningen i yrkesdeltakelsen blant kvinner har bidratt til å bringe mange kvinner ut av en forholdsvis isolert husmortilværelse. Ifølge levekårsundersøkelsene er det flere enn før som oppgir at de har fortrolige venner. Andre undersøkelser tyder på at toleransen for visse former for "annerledeshet" har blitt større.


Lykkelig?

Hva med lykken? Noen forskere har forsøkt å måle lykkenivået i befolkningen ved å gjennomføre intervjuundersøkelser der folk blir spurt om hvor lykkelige de føler seg. Ottar Hellevik konkluderer i sin bok Jakten på den norske lykken med at det er en "... slående kontrast mellom veksten i inntekt og eiendeler og utviklingen i lykkenivået".5 Likevel var lykkenivået noe høyere i perioden 2003–2007 enn i årene før. For eksempel var andelen av den voksne befolkningen som sa at de var "ikke spesielt " eller "slett ikke" lykkelige 12 prosent i 1985 og 9 prosent i 2007.

Materialisme mer enn livskvalitet?

Bildet er altså ikke entydig, men en forsiktig konklusjon er at selv om det har vært positive utviklingstrekk, har livskvaliteten neppe forbedret seg i samme utstrekning som levestandarden. Årsakene til dette kan være mange. Dels er det nok slik at forventningene til den materielle standarden øker etter hvert som standarden heves; "mye vil ha mer". En av faktorene som ifølge Hellevik har gjort at inntektsøkningen i visse perioder ikke har ført til en tilsvarende økning i lykke, er en mer materialistisk kultur. Materialisme innebærer et fokus på materielle goder, på forbruk og kortsiktige nytelser, som et mål i seg, på bekostning av andre goder som sosiale relasjoner og selvrealisering. Spesielt ungdom framtrer som "supermaterialister" ifølge Hellevik.6 Hellevik trekker denne konklusjonen på grunnlag av en serie spørsmål om holdninger til forbruk og anskaffelser. Et eksempel: På spørsmål om hvordan de ville bruke en uventet fridag, er det, sammenlignet med andre aldersgrupper, flest blant ungdom som sier de ville bruke dagen til å "handle noe til meg selv", framfor å være sammen med familie og venner, være ute i naturen, lese en bok eller trene/mosjonere.

Det skjer dessuten andre endringer i samfunnet som kan ha bidratt i samme retning. En av dem er flere samlivsoppløsninger. En undersøkelse av hvorfor amerikanere flest ikke har blitt mer lykkelige over en 30-årsperiode, fant at hovedårsaken lå i familierelasjonene. At færre var gift, og at færre beskrev seg som lykkelige i ekteskapet, overskygget den positive virkningen av høyere inntekt.

Blant ungdom er også det økte antallet samlivsoppløsninger en av flere mulige forklaringer på hvorfor utviklingen av livskvaliteten ikke har vært entydig positiv. Det kan også pekes på at kravene til utdanning for å lykkes i arbeidslivet har blitt høyere, en utvikling som skaper problemer for dem som ikke trives i utdanningssystemet. Arbeidslivet setter antakelig større krav til ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid enn tidligere, noe som også kan bidra til at en del ungdom, blant annet dem som sliter med psykiske problemer, får større vansker med å etablere seg i yrkeslivet.


Oppgaver

Aktuelt stoff

Relatert innhold