Fagstoff

Sveising

Publisert: 29.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sveising: En sveiser jobber på en del av en Pelamis bølgeenergiomformer

Sveising er en metode for sammenføyning av deler av metall eller plast.

Bilde av en som sveiserEn seveiser i arbeid
Fotograf: David Moir
 

Les mer om

sveisemetoder fra Store Norske Leksikon 

 

Her finner du en rekke filmer om forskjellige sveisemetoder:
Filmer sveising 

 

bilde av en pressveostangPressveisetang
Fotograf: Industriskolen
 

bilde av en som utfører manuell buesveisingManuell buesveising
Fotograf: Industriskolen
 

 

ESAB er den største leverandøren av sveiseutstyr i Norge

 

 

Norsk Sveiseteknisk Forbund har som formål å fremme sveiseteknologisk kunnskap, kvalitet og teknisk informajson i Norge

 

bilde av MIG sveiser med esab utstyrMIG sveiser med esab utstyr
Fotograf: Industriskolen
 

 

B ilde av en som sveiser med TIG-metodenSveising TIG-metoden
Fotograf: Industriskolen
 

TIG- og MIG-sveisingTIG- og MIG-sveising 

Introduksjon til Internasjonal Welder (IW) Sveising 

 

 

Her kan du lese mer om det å arbeide som sveiser 

 

 

 

Bilde av en tekniker som sveiser en robotarm i plastmaterialeEn tekniker som sveiser en robotarm i plastmaterial

Smeltesveising og pressveising
Sveising inndeles i to hovedgrupper: smeltesveising og pressveising.

Det karakteristiske for smeltesveisingen er at metallene bringes til å smelte − det vil si bli flytende. Sveiseforbindelsen dannes ved den etterfølgende størkningen.

Ved pressveising oppnås derimot ikke metallets smeltetemperatur, men temperaturen blir så høy at fugeflatene blir plastiske − det vil si myke.

Fugeflatene legges mot hverandre. Når de siden presses sammen under oppvarming, oppstår rekrystallisering. Rekrystallisering innebærer at det dannes nye krystaller i metallene. Krystallene vokser sammen over fugen og danner sveiseforbindelsen.

Buesveising
Buesveising er en form for smeltesveising. Varmen frambringes av den elektriske lysbuen der temperaturen går opp til mellom 5000 og 15 000 ºC avhengig av hvilken buesveisemetode som anvendes.

Metallbuesveising
En deler buesveising inn i to hovedtyper: metallbuesveising og gassbuesveising.

Hovedtypene deles igjen opp i individuelle sveisemetoder.
Karakteristisk for manuell buesveising er at en for hånd fører en elektrode langs materialene. Elektroden er oppbygget av en kjernetråd som er belagt med et dekke.

Kjernetråden har to funksjoner. Dels leder den sveisestrømmen, dels leverer den sveisegods eller sveiseavsett til fugen.

Elektrodedekkets viktigste oppgave er å beskytte metalldråpene og smeltebadet fra luftens skadelige innvirkning. les mer

Det dannes slagg som omslutter metalldråpene under transporten i lysbuen og dekker smeltebadet. Elektrodedekket utvikler også gassbeskyttelse. Dette hindrer luftens oksygen og nitrogen å reagere kjemisk med sveisegodset slik at fasthetsegenskapene reduseres. Dekket har også til oppgave å skape en stabil lysbue som letter sveisearbeidet. Manuell metallbuesveising er den vanligste sveisemetoden. Den anvendes ved sveising av stål, støpejern og de fleste ikke-jernmetaller.

skjul


Gassbuesveising

En annen form for smeltesveising er gassbuesveising. En deler
gassbuesveisingen inn i to hovedgrupper:

  • gassmetallbuesveising
  • gasswolframbuesveising

Felles for disse er at én eller flere gasser kontinuerlig tilføres rundt lysbuen. Vi skal se på gassmetallbuesveising her.

Gassmetallbuesveising
Gassmetallbuesveising omfatter to varianter: MIG-sveising og MAG-sveising. Prinsippene for metodene er de samme. Forskjellen ligger i den gassen som anvendes for å beskytte metalldråpene og smeltebadet. Tilsettmaterialet består av en kontinuerlig frammatet metalltråd og beskyttelsesgass.

Ved MIG-sveising anvendes beskyttelsesgassen argon og/eller helium. Ved MAG-sveising brukes den billigere beskyttelsesgassen karbondioksid eller en blanding av argon og karbondioksid.

Ved MAG-sveising kan en også bruke rørtråd i stedet for massiv metalltråd. Rørtråden inneholder metaller og slaggdannere i pulverform. En variant av rørtråd kan også sveises uten beskyttelsesgass.

MIG-sveising anvendes hovedsakelig ved sveising av
aluminium og dets legeringer. For lettere å kunne kontrollere
varmetilførselen ved MIG-sveising anvender en iblant en pulserende lysbue.

MAG-metodens største anvendelsesområde er tilvirkning av stålkonstruksjoner av tynne og mellomtykke plater. Både MIG- og MAG-sveising brukes iblant også for punktsveising.

Sveiseforbindelser
Uansett hvilken sveisemetode en bruker, så er sveiseforbindelsen svært viktig. En må velge fugeform, fra- eller motsveising, elektrodetype osv. Det er også viktig at en lærer å vurdere det arbeidet som er gjort. Er sveisen riktig utført? Er det god innbrenning? Osv.

Sveisefeil
Det er svært viktig at en sveis ikke inneholder feil. De mest vanlige feilene kan være kantsår, porer i sveisen og bindefeil. De fleste feilene kan unngås ved bruk av riktig utstyr, sveiseparameter som strøm, fart og metode. Jo flinkere en er til å sveise, jo mindre feil blir det i sveisen. Øving gjør mester!

Sveising av plast
Sveising er den mest brukte sammenføyningsmetoden for materialer av termoplast. Buttsveising utføres ved at endene varmes opp, og at de deretter trykkes sammen. Plasten er da i en plastisk tilstand, og den stivner etter hvert som den
avkjøles. Prinsippet for buttsveising er å varme opp endene av to rør som skal sveises sammen. Det er viktig at endene er rene i kuttene. De samme reglene gjelder for muffesveising. Her varmes også endene opp med egnet utstyr, som fjernes fort, og deretter monteres muffen på de varme rørendene.

Relatert innhold