Fagstoff

Debatten om sykefraværet

Publisert: 09.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
So sick

En stadig tilbakevendende debatt om arbeidsmarkedet i Norge er sykefraværet. Mens arbeidsgiversiden mener at sykefraværet er for høyt, mener arbeidstakerorganisasjonene at arbeidslivet er brutalt og hardt og går ut over arbeidstakernes helse.

Hvorfor er sykefraværet så høyt, og hvordan skal vi få det ned? Det er de essensielle spørsmålene i debatten, selv om det kan virke som de drukner i diskusjoner om hvem som har skylda, og hvem som misforstår hva.

Reduksjon fra 2009 til 2015

Tall fra Statistisk sentralbyrå som ble publisert i september 2015, viste at sykefraværet har en synkende tendens fra 7,7 prosent 3. kvartal 2009 til 5,8 prosent 2. kvartal 2015. Dette er en kraftig reduksjon i perioden. Samtidig viser tallene at det ikke har vært store endringer i tiåret mellom 2005 og 2015.1

I 2009 viste sykefraværet en kraftig økning fra året før. Dette ble derfor et viktig politisk tema. Daværende statsminister Jens Stoltenberg var bekymret blant annet fordi det koster samfunnet mange penger å ha stort sykefravær blant arbeidstakerne. En ukes sykefravær kostet en bedrift 13.000 kroner i 2011 ifølge SINTEF2, og man mente det var rimelig å anta at dette tallet ville øke med tiden.3

Sykepenger

I Norge har vi rett på sykepenger når vi er borte fra jobb på grunn av sykdom. Alle har rett til en egenmelding på tre dager. Hvis du er syk lenger enn tre dager, må du ha sykemelding fra legen. Uavhengig av om det dreier seg om egenmelding eller sykemelding, skal du få sykepenger som erstatning for lønn mens du er syk.

Høy yrkesdeltakelse – høyt sykefravær?

I Norge har vi svært høy yrkesdeltakelse, altså lav arbeidsledighet, og både tidligere statsminister Jens Stoltenberg og andre har uttalt at det kan føre til høyt sykefravær. Men en rapport fra Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning viser at sykefraværet synker i kommuner hvor mange er i jobb.

I Norge har vi også hatt en historisk høy andel av nye uførepensjonister de siste årene. Når folk blir uførepensjonert, er det fordi de er så syke at de ikke kan fungere i jobb. Normalt vil de derfor ha et høyt sykefravær før de blir pensjonert. Når så mange blir uførepensjonister, skulle det tilsi et større fall i sykefraværet, men dette har ikke har skjedd.4

Inkluderende arbeidsliv

Stoltenberg-regjeringen ble fra flere hold kritisert for å krisemaksimere situasjonen, mens andre støttet statsministeren i at noe måtte gjøres. Krisemaksimering eller ikke – regjeringen og partene i arbeidslivet (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene) har forhandlet fram en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA), som skal gjelde ut 2018. Formålet med avtalen er å redusere sykefraværet slik at det ikke overstiger 5,6 prosent. Selv om sykefraværet forrige tiår holdt seg forholdsvis stabilt, er altså ikke målet nådd.

Inkluderende arbeidsliv (IA)5 

IA er en avtale mellom regjeringen og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Den første avtalen ble underskrevet i 2001. Deretter kom det en ny i 2005, som har blitt reforhandlet hvert 4. år. Dagens avtale varer ut 2018.

 

IA har som mål å gi plass i arbeidslivet til alle som kan og vil jobbe. Avtalen er dermed et virkemiddel for å få til et mer inkluderende arbeidsliv og forebygge at folk går ut av arbeid og over på trygd. Av de viktigste punktene er målene om å redusere sykefravær og uførepensjonering. Man ønsker også å legge til rette for at funksjonshemmede og eldre skal kunne delta i arbeidslivet.

 

Alle virksomheter og bedrifter i Norge kan bli IA-bedrift ved å skrive under på en samarbeidsavtale med NAV. Da får de tilgang til spesielle tjenester og virkemidler, blant annet tilretteleggingstilskudd, honorarer til bedriftshelsetjeneste og utvidet egenmelding for de ansatte.

Løsning på problemet?

Debatten har handlet mye om hvorfor sykefraværet er høyt, men et viktig aspekt er også hvordan man skal redusere det. Hva må gjøres? Flere løsninger har vært nevnt. Blant annet nevner de fleste at et godt og inkluderende arbeidsmiljø må til. Eksempler på tiltak her er trening i arbeidstiden, kulturtilbud til de ansatte og noe så enkelt som å bry seg om hverandre.

Andre har nevnt muligheten for en såkalt karensdag. Det betyr at du ikke får sykepenger den første dagen du er syk. Er du syk mer enn en dag, får du tilskudd. Mange peker på at det da kanskje vil være vanskeligere å holde senga fordi man «ikke er helt i form», men godt kunne ha gått på jobben likevel.

Hva nå?

Alle er enige i at sykefraværet fortsatt er for høyt, og at noe må gjøres. Uenigheten ligger i hvorfor sykefraværet er høyt, og hvordan man skal fikse problemet. Er det så enkelt som å si at nordmenn har dårlig arbeidsmoral og heller vil bli hjemme i senga enn å jobbe, og at ved bruk av karensdag eller bonus for lavt sykefravær (slik FrP ønsker) vil alt bedre seg? Eller er det andre årsaker til sykefraværet som gjør at løsningen er mer komplisert enn som så? Kanskje trenger vi litt av alt: både trening i arbeidstiden og kulturtilbud, en karensdag for alle første sykedag og tilrettelegging på arbeidsplassen for den enkelte slik at de lettere kan komme tilbake i jobb gradvis etter sykdom. Hva tror du?

Les mer

Under relatert innhold finner du en samling lenker til avisartikler om sykefravæt slik at du kan sette deg grundigere inn i debatten.

Relatert innhold