Fagstoff

Om hydrogen

Publisert: 30.10.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Hydrogen (H2) er den letteste av alle gassene og det enkleste av alle grunnstoffene med bare ett proton og ett elektron.

Luftskipet Hindenburg i brann. Foto.Luftskipet "Hindenburg" brenner i en eksplosjonsartet brann.  
Image showing the thumbnail for content named \"Hydrogen\"eForelesning om hydrogen.
Kjerne med et proton og et elektron i bane rundt kjernen. Illustrasjon.Hydrogenatomet.

På grunn av den lave egenvekten egnet hydrogen seg i luftskip. Luftskip med store volum fikk en oppdrift som gjorde at de kunne holde seg svevende. Tidlig på 1900-tallet ble hydrogenHydrogen er det enkleste av alle grunnstoffene og består av et proton og et elektron. Hydrogen er ved standard trykk og temperatur en fargeløs, luktfri og svært brennbar gass. Hydrogen kan framstilles ved elektrolyse av vann, men det meste av hydrogengassen i bruk framstilles fra metangass. brukt i flere luftskip som ble satt i regelmessige ruteflygninger, også over Atlanterhavet mellom Europa og USA.

Sammen med luft eller oksygen er hydrogenet svært eksplosjonsfarlig. Selv når vi tenner på en blanding av hydrogen og luft (med 20 % oksygen) i et lite reagensglass, hører vi skarpe "bjeff". Du kan se Per Olav i Newton lage knallgass ved å åpne lenken fra nett-TV som du finner i lenkesamlingen.

Men disse bjeffene er ingenting sammenlignet med knallgasseksplosjonen og flammene som oppsto i 1937 da luftskipet "Hindenburg" skulle fortøyes. Statisk elektrisitet i duken som omga luftskipet, førte til en gnist som antente hydrogengassen og resten av luftskipet. 36 personer omkom, hvorav én fra bakkemannskapet.

Romfergen challenger under oppskyting. Foto."Challenger".   

En annen gigantisk knallgasseksplosjon skjedde 28. januar 1986. Litt over ett minutt etter start eksploderte den ytre tanken på romfergen "Challenger", og alle de sju astronautene om bord mistet livet. Den ytre tanken inneholdt flytende oksygen og hydrogen for å drive romfergens hovedmotorer.

Historien har vist at når uhellet først er ute med store mengder hydrogengass, går det virkelig galt. Men dette er sjeldne enkelthendelser. Likevel viser de at vi skal ha respekt for de enorme mengdene med kjemisk energi som finnes i blandingen av hydrogen og oksygen. Til nå har denne energien stort sett blitt utnyttet til rakettdrift, men den er i dag i ferd med å erstatte forurensende energikilder som baserer seg på fossilt brensel.

Eksplosjonsfaren avtar betydelig om vi har en blanding av hydrogen og luft sammenlignet med om vi har en blanding av hydrogen og rent oksygen. Forsøk viser at når vi blander med luft i stedet for rent oksygen, må vi opp i nærmere 10 prosent hydrogen før en gnist vil antenne gassblandingen. Bensin- eller dieseldamp i luft er vel så eksplosjonsfarlig – selv ved mindre konsentrasjoner.

Fordi hydrogen er så lett (har liten massetetthet), vil selv store utslipp fortynnes til ufarlige konsentrasjoner i løpet av noen få minutter. En hydrogenbrann i en bil er derfor over i løpet av adskillig kortere tid enn tilfellet er med en bensinbrann. Det er derfor grunn til å tro at hydrogen som drivstoff til biler eller til hydrogendrevne energiverk skal kunne håndteres like sikkert som dagens drivstoffer.
Relatert innhold