Oppgave

Nibelungen-eposet

Publisert: 11.01.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mange underverker er blitt oss fortalt fra gammelt av

Om helter verd å prise, om sørgelig motgang

Om glede og fest, om gråt og klage;

Om strid fra djerve krigere, nå kan dere høre underverkene fortalt

 

Åpningsstrofe fra Nibelungenlied

Wikipedia om Nibelungenlied 

 

Scene fra Nibelungeneposet. Brünhilde kaster et sverd mot Gunthers skjold. Illustrasjon.Scene fra Nibelungeneposet. Brünhilde kaster et sverd mot Gunthers skjold. Illustrasjon fra en engelsk utgave fra 1899.   

Tysk nasjonalepos

Nibelungen-eposet («Nibelungenlied») er et tysk heltedikt som er skrevet ned på 1200-tallet. Det blir regnet som det tyske nasjonaleposet. Diktet bygger på sagnmotiv fra folkevandringstida. Stoffet går igjen i ulike versjoner i hele det germanske språkområdet, både i Tyskland og de nordiske landene. I norrøn diktning har helten fått navnet Sigurd Fåvnesbane.

Handlinga i eposet

Eposet er delt i to. Første del handler om helten og kongssønnen Siegfried, som vil gifte seg med burgunderprinsessa Kriemhild. Andre del handler om hvordan Kriemhild tar hevn.

les mer om handlingen i eposet

Kriemhild har tre brødre, som sammen hersker over Burgund. Siegfried kommer til burgunderhoffet og blir godt mottatt. Gunther, den eldste av burgunderkongene, vil dra til Island for å fri til dronning Brünhild. Hun har kjempekrefter og vil bare gifte seg med den mannen som vinner over henne i kamp. Siegfried hjelper Gunther med å få Brünhild. Blant annet har han en kappe som gjør ham usynlig, og derfor skjønner ikke Brünhild at hun blir lurt. Etter at Gunther har fått Brünhild, får også Siegfried gifte seg med Kriemhild.

Etter noen år kommer Kriemhild og Siegfried på besøk til Burgund. Brünhild, som er svært stolt, krangler med Kriemhild om hvem som har høyest rang, Gunther eller Siegfried. Krangelen fører til at Kriemhild røper at det var Siegfried som vant over Brünhild, ikke Gunther. Brünhild er rasende og sverger hevn, og det ender med at Hagen, en venn av burgunderkongene, dreper Siegfried. Gunther og brødrene hans gjør ikke noe for å hindre det. Hagen stjeler også Nibelung-skatten, en gullskatt som Kriemhild har fått i morgengave av Siegfried, og kaster den i Rhinen. Slik vil han hindre Kriemhild i å reise en hær for å hevne ektemannen.

Andre del handler om hvordan Kriemhild tar hevn. Hun gifter seg med hunerkongen Atle og ber brødrene på besøk. De kommer, selv om de aner uråd. Det ender med at alle burgunderne blir drept, også Kriemhild selv, og ingen får noen gang vite hvor Nibelung-skatten er skjult.

skjul

 

. Fotografi.Utskjæring fra ca. 1175 på portal i Hylestad stavkirke viser Sigurd som dreper Fåvne.

Ordforklaring

Bane betyr ‘døden etter drap’, eller ‘noe eller noen som dreper noen’.

Sigurd Fåvnesbane betyr altså at det var Sigurd som drepte Fåvne, og «gullet kommer til å bli hans hans bane» at gullskatten vil være årsak til at Sigurd blir drept.

Sigurd Fåvnesbane

Mange av heltediktene i Den eldre Edda bygger på de samme sagnene som ligger til grunn for den tyske Nibelungenlied. To av dem forteller historia om Sigurd, draken Fåvne og drakeskatten.

Sigurd blir oppfostret av dvergen Regin. I Edda-diktet «Reginsmål» får vi høre om skatten som draken Fåvne vokter over. Fåvne er bror til Regin, og skatten er arven etter faren deres, Reidmar. Men Fåvne nekter å dele med bror sin. Da egger Regin Sigurd til å drepe Fåvne. Han smir om sverdet Gram, som Sigurd har arvet etter faren. Med dette sverdet skal han kjempe mot draken.

«Fåvnesmål» forteller så om hvordan det går til når Sigurd dreper Fåvne. Før Fåvne dør, råder han Sigurd til å dra hjem uten skatten, fordi gullet kommer til å bli hans bane. Dessuten advarer han Sigurd mot Regin.

Etter at Fåvne er død, vil Regin ete hjertet til Fåvne. Han ber Sigurd steike Fåvnes hjerte over et bål. Sigurd tar på hjertet for å kjenne om det er fullsteikt. Da brenner han seg, stikker fingeren i munnen og får Fåvnes hjerteblod på tunga. Nå kan han forstå fuglemål. Fuglene forteller at Regin planlegger å svike ham. Da dreper han Regin, tar med seg mye gull fra Fåvnes bol og rir deretter av gårde.

Ikon for individuelt arbeid. Illustrasjon.  

Spørsmål til teksten

 

Oppgave 1

Nibelungen-eposet
  1. Nibelungenlied, eller Nibelungen-eposet, regnes som Tysklands nasjonalepos. Når blei eposet skrevet ned?
  2. Hvor gammelt er stoffet eposet bygger på?
  3. Hvilket navn har helten Siegfried fått i norrøn diktning?
  4. Hvem er det Siegfried ønsker å gifte seg med?
  5. I første del av eposet hjelper helten Siegfried vennen Gunther slik at Gunther får den islandske dronninga Brünhild til kone. Hvordan gjør han det?
  6. Hvordan finner Brünhild ut at hun har blitt lurt?
  7. Hva gjør hun deretter?
  8. I andre del tar Kriemhild hevn. Hvilken skjebne venter burgunderne og Kriemhild selv?
  9. Hva skjer til slutt med Nibelungen-skatten?
  10. I teksten omtales folkegruppene burgunderne og hunerne. Hvor bodde disse folka? Søk på Internett etter informasjon.

 

Ikon for å lytte. Illustrasjon.  

 

Valkyrjerittet

Operautdrag 

 

Oppgave 2

Musikkoppgave

 

I boka om Nibelungen-eposet på Språk- og litteraturhistorisk tidslinje finner du et lydklipp med musikk av den tyske komponisten Richard Wagner (1813–1883).

Wagner har laget hele fire operaer basert på sagnstoff fra Nibelungenlied og skikkelser fra nordisk mytologi. Musikken i klippet er hentet fra operaen Die Walküre («Valkyrja»).

  1. Hvem var valkyrjene ifølge den norrøne mytologien, og hva slags oppgave(r) hadde de?
  2. Se opera-utdraget. Hva skjer på scenen? Hva er det valkyrjene gjør?
  3. Prøv å finne adjektiv som karakteriserer musikken. Er den for eksempel romantisk, heroisk, rolig, trist. dramatisk, oppildnende, beroligende, glad, intens, avslappende osv.?

 

Ikon for å snakke. Illustrasjon.  

Diskuter i klassen

 

Oppgave 3

Sigurd Fåvnesbane
  1. Hvilke forestillinger, verdier og idealer preger Sigurd og det samfunnet han lever i?
  2. Diskuter i klassen: Tilhører disse verdiene og idealene norrøn tid, eller er det noe vi også kan kjenne igjen i vår egen tid?