Fagstoff

Sammendrag – gener og proteiner

Publisert: 15.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Lenke til simulering. Illustrasjon.Viten-objekt: Proteinsyntesen.  

 

Kryssord. Illustrasjon.Viten-objekt: arv og miljø.   

 

 

Flere små filmer

  • Celledeling
  • Kopiering av DNA
  • Transkripsjon fra DNA til RNA
  • Fra RNA til protein
  • Hemoglobin

 

Lenke til simulering. Illustrasjon.Viten-objekt. Quiz om gener og proteiner.   

  • Proteinsyntese. Illustrasjon.Ribosomer i ferd med å koble sammen aminosyrer til en polypeptidkjede (slik at det blir et protein). 
    I cellekjernene finnes all den informasjonen som er nødvendig for å lage et individ. Her finnes også all informasjonen som cella trenger for å vokse og formere seg.
  • Informasjonen i cellekjernene finnes i trådlignende molekyler som kalles DNA.
  • Et gen er en bit av et DNA-molekyl som inneholder en oppskrift som cellene bruker for å kunne produsere et bestemt protein.
  • Genet blir kopiert fra DNA til RNA og transportert ut til ribosomene i cytoplasmaet.
  • Produksjonen av proteiner (proteinsyntesen) skjer på ribosomene i cytoplasmaet.
  • Transportmolekyler bringer aminosyrer til ribosomet som setter dem sammen i riktig rekkefølge.
  • Proteinene som er laget, avgjør hva som skal skje i cella, og hvordan en organisme blir.
  • Oppbygginga til et protein. Illustrasjon.Proteinstrukturen.  
    Proteiner består av polypeptidkjeder dannet av mange forskjellige typer aminosyrer. Det er rekkefølgen og utvalget av aminosyrene på polypeptidkjeden som bestemmer hvordan den skal kveile seg opp, og hvilke egenskaper proteinet skal få.
  • En fullt utstrakt polypeptidkjede er uten biologisk aktivitet og er egentlig ikke et protein før den har blitt foldet og fått sin struktur i golgiapparatet.
  • Selv om alle cellene i kroppen vår har de samme genene, er ikke alle genene aktive i alle celler. Miljøet (behovet) bestemmer hvilke gener som skal være aktive.
  • Selve DNA-molekylet ligner en vindeltrapp der «trinnene» i trappa består av fire nitrogenbaser: adenin (A), guanin (G), cytosin (C) og tymin (T). Nitrogenbasene er bundet sammen to og to med hydrogenbindinger.
  • RNAet er litt forskjellig fra DNAet ved at det er enkelttrådet og har basen urasil (U) i stedet for tymin (T).
  • Ulike kombinasjoner av baser blir oppfattet av cella som ulike koder, og det er kombinasjonen og antallet av disse kodene som utgjør forskjellen på genene.
  • Det er koden på mRNA-molekylet som kalles den genetiske koden.