Fagstoff

Noen opplegg

Publisert: 21.09.2010, Oppdatert: 06.11.2013
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Masker

Her kommer noen forslag til opplegg der vi tar i bruk noen av dramateknikkene og setter sammen øvelser til litt lengre forløp. De er ikke ment som ferdige opplegg, men som utgangspunkt du kan bygge videre på. Noen av oppleggene tar utgangspunkt i temaer som er sentrale i læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Oppleggene er beregnet på litt forskjellige målgrupper.

Tema: mobbing

Opplegget kan i utgangspunktet brukes med deltagere fra cirka 10 til 18 år, men sørg for å tilpasse påstandene i de siste diskusjonsoppgavene til aldersgruppen.

 

Rødt lys

En av deltagerne står på den ene siden av rommet, resten på den andre. Den som står, har ryggen til. De andre deltagerne skal prøve å komme fram til den som står. Når den som står, snur seg og ser på deltagerne, må de stå helt i ro. De som ikke står helt i ro, blir tatt og må gå tilbake til start. Det finnes forskjellige varianter. Mange har lært at den som står, skal telle til tre eller ti og si «rødt lys» når han eller hun snur seg. Man kan også avtale at den som står, kan snu seg når han eller hun vil. Det gjør det gjerne litt mer spennende, i hvert fall med litt eldre deltagere.

Når de har lekt litt, får du deltagerne til å holde posituren litt lenger. Gjør oppmerksom på at å stå i frys er frossen energi og krever konsentrasjon. Også blikk og ansiktsuttrykk skal holdes helt i ro. Det skal se ut som om de er klar til å fortsette bevegelsen hvert øyeblikk.

Mime på rekke

Halvparten av gruppen går ut på gulvet, og den andre halvparten ser på. De på gulvet står på en rekke ved siden av hverandre med ryggen til publikum. Lederen sier så et stikkord. Deltagerne skal straks, uten å tenke og uten å se på de andre, snu seg og lage en statue av stikkordet de har fått. Her får de bruk for frysteknikken fra forrige øvelse.

Gode stikkord kan være: jul, familie, skole, frihet, bursdag, lastebilsjåfør, nordmann, politiker, frykt, glede, kunstner, mann, kvinne, lærer og så videre. Bruk gjerne etter hvert ord som leder litt inn mot temaet, for eksempel sint, utenfor eller lignende.

Frysbilder

Deltagerne deles inn i grupper på cirka fem deltagere. Hver gruppe får i oppgave å lage et frysbilde med tittelen «Utenfor».

Første visning av bildet

Alle gruppene viser sitt bilde. Man kan gjerne be dem som ser på, lukke øynene til gruppa har fått på plass bildet, for så å åpne dem når lederen klapper.

De som ser på, skal aller først få gi uttrykk for sitt førsteinntrykk av bildet: «Hva ser dere her?» Det er også viktig å avklare her om de som ser på, mener at dette er et realistisk bilde, altså at det kunne ha sett sånn ut i virkeligheten. Hvis ikke, er det viktig å jobbe med bildet slik at det blir realistisk.

På dette stadiet kan man også gjøre et par øvelser som gjør bildet mer levende for publikum:
•    Lyd og bevegelse: Hver deltager i bildet kan få en lyd og/eller en bevegelse som de skal gjenta.
•    Replikker: Publikum kan komme fram og stille seg bak en av personene i bildet og si i jeg-form det de tror personen tenker. Den som står i bildet, skal så gjenta replikken. Når alle har fått en replikk, kan de sies fram i en rekkefølge som lederen bestemmer.

Man kan også, hvis deltagerne er noenlunde trygge på hverandre, be dem som ser på, gå fram og forme dem som er i bildet, slik at den som er utenfor, blir enda mer utenfor. Som et resultat har man nå to bilder. Lederen kan be gruppa øve på å skifte fra det ene bildet til det andre så raskt og effektivt som mulig, gjerne idet lederen klapper, slik at det blir en slags tegneserie av det.

Før man går tilbake i gruppene, kan deltagerne også få i oppgave å gjøre en eller to forandringer i bildet som gjør undertrykkingen mindre. Det skjer på samme måte, og det er viktig at deltagerne ikke blir sittende og diskutere med ord, men at de går fram og forandrer i bildet.

Forandring av frysbildet

Etter at deltagerne har kommet med noen forslag her, kan man gå tilbake i gruppene og lage en serie av bilder (lederen bestemmer antallet) fra undertrykkelse til idealsituasjonen.

Andre visning av frysbilder

Gruppa bytter bilde når lederen gir signal, for eksempel ved å klappe i hendene. Publikum kan nå diskutere om den forandringen de ser fra undertrykkelse til idealsituasjon, er realistisk. Det er viktig at løsningene som presenteres, ikke er magiske. De skal kunne gjennomføres i det virkelige liv. Det er for eksempel ikke realistisk at en mobber plutselig blir snill. Men kanskje kan man håndtere mobbingen på en annen måte slik at man likevel blir mindre undertrykt? Det er med andre ord viktig at de løsningsforslagene som presenteres, faktisk kan brukes i det virkelige liv. Hvis man oppdager noen magiske løsninger, kan man be deltagerne komme med forslag til hva som kanskje er en realistisk løsning.

Videre jobbing

Ønsker man å jobbe videre med dette, kan man for eksempel dramatisere små situasjoner ut ifra ett eller flere av frysbildene. Hva fører fram til frysbildet? Hva skjer videre?

Frysbildene kan også, og bør kanskje også, følges opp med en samtale der deltagerne tenker over det temaet de har jobbet med. Det kan foregå som en vanlig samtale, eller du kan bruke en av disse øvelsene:

Skala

Legg lapper nummerert fra 1 til 10 (eller fra 1 til 6) på gulvet. Lederen forklarer at 1 betyr helt uenig og at 10 betyr helt enig. Så leser man noen påstander. Deltagerne skal plassere seg etter hva de mener. Påstander her kan være for eksempel:

  • Jeg ville sagt ifra dersom jeg så at noen ble mobbet
  • Det er den som er utenfor, sitt ansvar å ta kontakt.
  • Mobbere bør utvises fra skolen.
  • Det er alle sitt ansvar å sørge for at ingen er utenfor.
  • Det må være lov å la være å snakke med dem man ikke liker.
  • Man trenger ikke være hyggelig mot alle.

Det er lurt å begynne med noen ufarlige oppvarmingspåstander (for eksempel «jeg liker brunost bedre enn gulost» og lignende), slik at du får sjekket at alle har forstått øvelsen, og at det ikke blir så farlig å bevege seg rundt på gulvet.

Fire hjørner

Lederen stiller et spørsmål. Hvert hjørne i rommet representerer et svar på spørsmålet. For eksempel kan et spørsmål være: «Hva er best å gjøre dersom man blir mobbet?» Svarene kan være:

  • hjørne 1: tenke over hva det er som gjør at man blir mobbet
  • hjørne 2: si ifra til noen man stoler på
  • hjørne 3: prøve å ta igjen
  • hjørne 4: andre løsninger

Deltagerne går til det hjørnet som representerer det de mener er den beste løsningen. Etterpå kan man spørre dem hvorfor de går dit de går. Dette trenger ikke å bli en diskusjon om den beste løsningen, men en måte å få fram deltagernes synspunkt på. Det er også lov å skifte hjørne underveis dersom man ombestemmer seg.

 

 

Oppgaver

Praktisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Generelt