Personlig utvikling i drama
Mange dramaaktiviteter krever samhandling og samarbeid med andre. I dramafaget tar vi ofte for oss tematikk som krever at man reflekterer over hvordan man selv ville handlet i en gitt situasjon. Dermed utvikler vi oss også personlig i dramafaget.
Viktigst er det kanskje at dramafaget trener det som kalles empati. Dramafaget er å late som man er en annen, å gå inn i en rolle. For å kunne gjøre det, må man ha evnen til å se for seg hvordan en annen enn en selv ville opplevd en situasjon. Empati er kanskje den viktigste egenskapen verden trenger i dag. Uten å kunne leve seg inn i en annens situasjon, ser man ikke behovet for, og får heller ikke lyst til, å bidra til å hjelpe dem. I dramafaget trener vi denne empatien hele tiden.
Kreativitet
For å kunne leve seg inn i en oppdiktet situasjon, må man bruke fantasien for å se for seg situasjonen og se for seg hvordan personen man spiller, ville ha reagert: Hva hadde rollefiguren din gjort og sagt? Derfor er kreativitet en viktig egenskap i drama. Mange mennesker, både voksne og barn, blir fort litt skremt når de blir bedt om å være kreative. Kanskje du som barne- og ungdomsarbeider også tenker at du ikke er kreativ nok til å holde på med drama.
Det første du må vite om kreativitet, er at det er en ferdighet som kan trenes. Det er lett å tenke at noen mennesker bare er kreative, mens andre ikke er det. Det er ikke riktig. Kreativiteten kan trenes opp og øves på. Å være kreativ krever en evne til se for seg ting som ikke er virkelige. Denne evnen kalles forestillingsevne, eller ganske enkelt fantasi, dette trenes hele tiden i dramafaget i og med at man hele tiden ser for seg personer og situasjoner som ikke er virkelige.
I bunn og grunn er det å være kreativ mye av det samme som å løse problemer. Én definisjon på kreativitet kan være «evne til å fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer». En kreativ prosess kan defineres som «en skapende og konstruktiv prosess som løser problemer på en ny måte» [1]. Derfor er også kreativitet en egenskap som etterlyses mer og mer. Med de utfordringene verden står overfor i dag, trenger vi kreative mennesker som kan se og oppdage nye løsninger på problemer.
Dramatisering av daglige problemstillinger
Ved hjelp av drama kan man bearbeide problemstillinger og temaer som deltagerne er opptatt av. Dersom man for eksempel i barnehagen gjennomfører et spill om eventyret «Gullhår», der Gullhår må trøstes, kan man etterpå reflektere over det å trenge trøst, hva som trøster og så videre.
Tilsvarende kan man gjennomføre et spill om mobbing i litt eldre aldersgrupper. Spillet bidrar til at man kan få innsikt i hva det er som gjør at noen mobber, eller hvordan det oppleves for den som mobbes. Det er viktig at det temaet man jobber med, er noe som angår deltagerne. Derfor er det også viktig med en engasjerende begynnelse på arbeidet.
Grovt sett kan vi skille mellom tre hovedmåter å lære på: den auditive, den visuelle og den kinestetiske. De som lærer auditivt, liker å høre. De som lærer visuelt, liker å se. De som lærer kinestetisk, liker å gjøre. Et gammelt kinesisk ordtak sier: «Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg.»
Empati er evnen til å leve seg inn i en annens situasjon, det å sette seg inn i hvordan en annen opplever en situasjon.
Utfordringer til deg
- Hvilke sider av deg selv tar du i bruk når du dramatiserer?
- Hvilke egenskaper kan du trene opp ved å dramatisere?
- Hva er empati?
- Hvordan kan dramafaget bidra til å trene opp empati?
- Hva er kreativitet, og hvilken sammenheng er det mellom drama og kreativitet?
- Hvordan kan man trene opp kreativiteten?