Fagstoff

Hva er makt?

Publisert: 15.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
F-101, Det amerikanske flyvåpenet

Makt er et vanskelig og omstridt begrep med mange forskjellige definisjoner. I samfunnsfag hører makt under temaet Internasjonale forhold. Vi skal derfor begrense oss til å se på makt i det internasjonale samfunnet.

I det internasjonale samfunnet handler makt om hvilke muligheter man har til å få igjennom sine ønsker og behov. Hvilke interesser et land har i forhold til naturressurser, for eksempel, er med på å bestemme hvordan det landet styrer politikken sin, og hvordan det forholder seg til andre land som er interessert i de samme naturressursene.

Definisjoner

Når vi slår opp i forskjellige oppslagsverk, i bøker og på Internett, finner vi forskjellige definisjoner på makt. Makt kan være vanskelig å definere, men vi kan si at makt er evnen til å nå de målene man setter seg, om det så er mot andres interesser og vilje.1

I demokratiske stater har man gjerne en tredeling av makt: lovgivende, utøvende og dømmende makt. I det internasjonale samfunnet har vi ikke en slik tredeling, makt får da en annen dimensjon. ”I internasjonal sammenheng betyr makt å påvirke andre stater for å få gjennomslag for sin egen stats interesser og verdier i verdenssamfunnet. I det internasjonale samfunnet er det mindre snakk om å ha rett, men heller om få rett.”2 Dette innebærer at noen blir gitt rett, og maktbruk kan dermed oppleves urettferdig. Noen har bestemt at deres beslutninger er mer legitimeAt noe er legitimt, betyr at det er rettmessig – noe som godtas som lovlig eller selvfølgelig. enn andres.

Det er viktig å skille makt fra autoritet. Hvis man har autoritet, kan man få gjennomslag for sine mål uten at det skjer mot andres vilje. Vi kan si at autoritet er makt med legitimitet. Det er også viktig å huske på at makt ikke bestandig er det samme som tvang. Tvang er bare en av måtene man kan utøve makt på – for eksempel gjennom militær makt. Man kan også utøve makt ved hjelp av overtalelser eller gjennom vareproduksjon og varebytte.

I samfunnsfag er det vanlig å skille mellom tre former for makt: militær, økonomisk og ideologisk makt.

Militær makt

Med militær makt mener vi militære styrker. Størrelsen på et lands militære styrke har noe å si for hvor stor militær makt et land oppfattes å ha i det internasjonale samfunnet. Når vi sier størrelsen her, mener vi ikke bare hvor mange soldater eller våpen styrken har, men også hva slags type våpen. Et land med langdistanseraketter og atomvåpen vil være overlegent et land med et stort antall soldater. De fleste land holder seg med militær makt for å beskytte seg selv mot angrep utenfra. Militær makt kan også brukes som en trussel eller til konkret å gå til angrep på andre land. I tillegg kan militær makt brukes i borgerkriger. FN-pakten sier at det bare er FNs sikkerhetsråd som har rett til å bruke militær makt i internasjonale konflikter. En annen stat kan derimot bruke militær makt i selvforsvar. FN-pakten understreker at det er forbudt med angrepskrig.

Folkets frigjøringshær i Kina. Foto.Folkets frigjøringshær Kina
Fotograf: Det amerikanske forsvarsdepartementet
 


Da USA invaderte Irak vinteren 2003, var det uten støtte fra FN. USAs argument var at det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak, og at landet samarbeidet med terrornettverket Al Qaida. I forkant hadde FNs våpeninspektører blitt utvist fra landet. Likevel var blant annet både Frankrike og Russland i Sikkerhetsrådet imot en invasjon. Invasjonen var dermed i strid med folkerettenFolkerett er rettsregler som er bindende i forholdet mellom stater. Man regner også med at enkeltpersoner (individer) og internasjonale organisasjoner kan være bundet av folkeretten. siden USA ikke var blitt angrepet av Irak først.3

Økonomisk makt

Økonomisk makt er oftest knyttet til rikdom og fordeling av goder. Økonomisk makt kan blant annet være basert på adgang til naturressurser eller kontroll over produksjonsmidler. Et eksempel på utøving av økonomisk makt er å boikotte et lands varer. Rike land kan også inngå avtaler med fattige land og få betingelser som er bedre for de rike, ved å true med å holde tilbake utviklingshjelp.

Oljeplattform i Mexicogulfen. Foto.Oljeplattform
Opphavsmann: Chad Teer
 


Hvis et land sitter på store ressurser, for eksempel i form av matvarer eller naturressurser som olje eller gass, kan det landet bruke makten sin til å bestemme hvordan disse ressursene skal fordeles. Om man arbeider sammen med andre land som produserer de samme varene eller har de samme ressursene, får man enda større makt. For eksempel er mange av de oljeproduserende landene i verden med i den internasjonale organisasjonen OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries). OPEC har eksistert siden 1960 og består blant annet av Algerie, Irak, Kuwait, Nigeria og Saudi-Arabia. OPECs mål er å koordinere og forene oljepolitikken til medlemslandene slik at man kan sikre det de kaller rettferdige og stabile priser, og effektiv, økonomisk og stabil produksjon av olje.4 Sagt på en enklere måte: OPECs mål er å begrense den samlede produksjonen slik at prisene holdes oppe. OPECs innflytelse på oljeprisene har minket blant annet på grunn av oljefunn i områder utenfor OPEC, som i Nordsjøen. OPEC har også vært gjenstand for kritikk på grunn av sin innflytelse på markedet.

Ideologisk makt

Ideologisk makt er makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. Vi kan si at det handler om å kunne påvirke andre uten å bruke økonomisk eller militær makt. Den ideologiske makten ligger i de begrepene som gir mening til verden omkring oss.5 Vi kan si at ideologisk makt er en form for myk makt eller ”overtalelsens makt”. En aktør kan bruke felles verdier og tanker for å oppnå støtte og på den måten ha ideologisk makt.

Hammer og sigd. Foto.Hammer og sigd
Opphavsmann: Zscout370
 


Den kalde krigen mellom 1945 og 1991 var en ideologisk krig mellom øst og vest. Det ble ofte kalt en kamp mellom kommunisme og kapitalisme, selv om dette er en kraftig forenkling. Kommunisme er en politisk ideologi, mens kapitalisme er et økonomisk system. Det kommunistiske og planøkonomiske Sovjetunionen hadde ideologisk makt i Øst-Europa og brukte ideologien for det den var verdt. Det samme gjorde det demokratiske og kapitalistiske USA innenfor sin interessesfære i Vesten. Det ble en kamp mellom forskjellige økonomiske systemer, politiske ideer, normerEn norm er en regel eller et prinsipp som forbyr eller tillater en handling eller handlemåte. Det er en felles oppfattelse av hva som er godtatt eller ikke i et samfunn. Vi kan si at en norm er en rettesnor for hvordan vi skal oppføre oss. Normer kan være både formelle, nedskrevne lover og regler og uformelle og uskrevne. For eksempel har vi normer for bordskikk som ikke er skrevet ned. og kulturelle uttrykk.


For å lære mer om hvem som utøver makt, må du lese artikkelen Maktaktører.

 

Oppgaver

Generelt