Fagstoff

Sykepleie ved hjerneslag

Publisert: 02.03.2010, Oppdatert: 03.03.2017

Helsefagarbeider hjelper slagrammet pasient med gåtrening

En helsefagarbeider møter hjerneslagpasienter i sin yrkesutøvelse. Pasienter med hjerneslag er de som krever flest pleiedøgn innen helsetjenesten.

Kostnadene knyttet til behandling, rehabilitering og pleie er nærmere seks milliarder kroner i året. Siden tallet på eldre i samfunnet øker sterkt, vil tallet på pasienter med hjerneslag også øke.

Tidlig mobilisering og planmessig rehabilitering er avgjørende for å oppnå gode behandlingsresultater av hjerneslagrammede. Skal rehabiliteringen lykkes, er det dessuten viktig med gjenopptrening fra første stund. Dette må også innebære trening i dagliglivets aktiviteter (ADL-trening). Når en skade i hjernen er oppstått, kan andre hjerneceller gradvis overta funksjonene til de døde hjernecellene.

Helsefagarbeideren må derfor ha gode kunnskaper for å kunne gi en kvalitetsmessig god pleie til hjerneslagpasienter. Dette vil bidra til best mulig rehabilitering for pasienten. En god rehabilitering vil også kunne påvirke samfunnsøkonomien positivt.

Sykepleien til hjerneslagpasienter vil avhenge av hvilke symptomer pasienten har, og graden av symptomene. For eksempel vil en pasient som har total hemiplegi  på høyre side og er høyrehendt, få større utfordringer i rehabiliteringen enn en pasient som har hemiparese. Pasientenes ressurser må kartlegges slik at de kan brukes på best mulig måte i rehabiliteringen.

Slagrammede er utsatt for å få komplikasjoner ved immobilitet fordi de får problemer med å være i aktivitet. I sykepleien er det derfor viktig å sette inn tiltak for å forebygge slike komplikasjoner.

Observasjon og rapport

I den akutte fasen av hjerneslaget er det nødvendig å gjøre følgende observasjoner:

  • bevissthetsnivå
  • åndedrett, temperatur, blodtrykk og puls
  • symptomer på sirkulasjonssvikt
  • utvikling av typiske symptomer på hjerneslag

Rehabiliteringen av hjerneslagrammede starter så raskt som mulig og kan foregå over måneder og år. Målene for rehabilitering er avhengig av pasientens symptomer og ressurser. Observasjonene rettes mot de mål man setter seg for rehabiliteringen, samt komplikasjoner for immobilitet.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke observasjoner er nødvendige i den akutte fasen av et hjerneslag?
  2. Repeter hvilke symptomer en pasient med hjerneslag kan få. Diskuter med medelever.
  3. Hvorfor er det viktig at en pasient med hjerneslag kommer raskt i gang med rehabilitering? Begrunn svaret.
  4. Forklar hva ADL betyr og gi eksempler på dette.
  5. Hvem inngår i det tverrfaglige teamet i rehabiliteringen av en pasient med hjerneslag?
    Begrunn svaret.
  6. Hvilken brukerorganisasjon kan være aktuell for hjerneslagspasienter og pårørende?
  7. Beskriv hvordan du vil tilrettelegge et måltid for en hjerneslagspasient som har problemer
    med å svelge. Er det noen spesielle hensyn du må ta?
  8. Hvorfor er en pasient med hjerneslag spesielt utsatt for å bli obstipert?
  9. Ved forflytning og trening må vi være spesielt oppmerksomme på den lamme eller syke skulderen. Hvilke tiltak og observasjoner vil du gjøre i forbindelse med dette?
  10. En pasient med hjerneslag er spesielt utsatt for trykksår. Hvorfor det?
  11. Ofte fornekter (neglisjerer) slagrammede den kroppshalvdelen som har lammelser.
    Hvilke tiltak vil du foreslå i forbindelse med det?
 

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Faglig