Fagstoff

Krysning og genmodifisering

Publisert: 22.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kromosomsett

Mennesket har 23 par kromosomer som består av cirka 22 000 gener. Hvert gen finnes i flere utgaver (alleler), så kombinasjonsmulighetene er enorme.
I avlsarbeid med planter og dyr prøver en å videreføre de allelene som vi anser som gunstige. Ved genmodifisering benytter en seg av ulike teknikker for å endre gensammensetningen til en organisme.

Mikroskopbilde av menneskets kromosomer. Illustrasjon.Menneskets kromosomer fotografert i delingsfasen med fluorescerende lys. Bildet er deretter klippet og organisert i par.  

 

 

Lenke til simulering. Illustrasjon.Simulering og oppgaver om avl og kunstig seleksjon.   

 

 

Kromosompar med doble kromosomer. Illustrasjon.Et kromosompar med doble kromosomer. Et genpar er avmerket.   

 

 

Alleler er varianter av samme gen (arveanlegg) med en bestemt plass (locus) på kromosomet.

 

 

Lenke til simulering. Illustrasjon.Vitenobjekt. Arv av egenskaper.   

 

 

Kromosomer

Det finnes to typer kromosomer: autosomer og kjønnskromosomer. Menneskene har 44 autosomer og 2 kjønnskromosomer. De to kjønnskromosomene, som bestemmer kjønnet, kaller vi X-kromosom og Y-kromosom. Kvinner har to X-kromosomer, mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom.

Alleler

Kromosomene motsvarer hverandre parvis, slik at de to kromosomene i ett par inneholder de samme typene gener. I et kromosompar er nemlig det ene kromosomet arvet fra far og det andre fra mor. Se bildet hvor alle kromosomene er stilt opp parvis.
Som et eksempel kan vi i et kromosompar ha ett gen for blå øyefarge fra far på det ene kromosomet, og ett gen for brun øyefarge fra mor på det andre kromosomet. Blå og brun arv utgjør to alleler (genutgaver) av samme gen. Forskjellen på to alleler er at rekkefølgen på basene i DNA-molekylene er ulik. Hva som da gjør at øyenfargen blir enten blå eller brun, skal vi se litt nærmere på i dette kapitlet.

Tegning av tre hunder. Illustrasjon.Labrador retriver i tre ulike fenotyper.  

Labrador retriever med tre ulike fenotyperFenotypen er organismens utseende, egenskaper eller adferd, altså egenskaper som kommer til syne.Fenotypen skyldes et samvirke mellom gener og miljø. Alle levende organismer er påvirket av arv og miljø. Dermed genetisk identiske organismer, som eneggede tvillinger eller avleggere fra samme plante, ikke nødvendigvis være helt like, fordi de kan være påvirket av ulike miljøfaktorer. bestemt av minst to genpar med flere mulige alleler.

Genetisk variasjon

Det er bare små forskjeller mellom genene hos individer innen en art. Menneskets kromosomsett (det humane genomet) består av 3,2 milliarder basepar, og variasjonen utgjør bare cirka én forskjell per 1000 basepar. Slike små ulikheter medvirker til at vi alle er forskjellige.

Mange gener og flere alleler gir større variasjon

Det er genene som via proteiner bestemmer blodtype, hårfarge og alt annet som til sammen blir et menneske.
Selv om vi alle har de samme genene, er vi ikke identiske. Grunnen til det er at hver av oss har forskjellige alleler.

Hår kan ha store variasjoner i farge, tykkelse og krøller

les mer
Brunt, lyst og rødt hår. Foto.Hårfarger.  Grunnen til den store variasjonen er at det er mange gener, hvert av dem med flere mulige alleler, som styrer fenotypen (egenskapen som vises). Siden kromosomene forekommer parvis, foreligger det altså hos hvert menneske to utgaver av hvert gen. Når enkelte gener finnes i flere varianter, kan kombinasjonsmulighetene bli mange når en tar i betraktning at vi har cirka 22 000 gener. skjul

 

Eksempel på flere alleler

I kromosomparet på figuren kan gen A for eksempel være genet som bestemmer blodtypen. Et gen har en bestemt plass, locus, på kromosomet. Begge kromosomene i et par har derfor gen for blodtype på akkurat samme sted (locus).

Blodtypene A, B, AB og 0. Illustrasjon.Fire blodtyper.  

Alleler som bestemmer blodtypen

To eller flere gener med samme locus kalles allele gener eller bare alleler. Det finnes tre alleler for blodtype i AB0-systemet: A, B og 0. Genparene kan derfor være: AA, A0, BB, B0, 00 eller AB. Blodtyper og blodoverføring