Fagstoff

Et liv i grupper

Publisert: 03.01.2011, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Grupper ingressbilde

Ingen mennesker lever isolert fra andre. Vi kan faktisk ikke leve uten et fellesskap med andre mennesker.
Det forsto også den amerikanske psykologen Abraham H. Maslow (1908–1970). I 1954 definerte han fem grunnleggende behov som alle mennesker har, og tydeliggjorde sammenhengen mellom dem i en behovspyramide.

bildet viser en familePrimærgruppe

 

Den svenske psykologen og sosiologen Björn Nilsson har kalt relasjoner for menneskenes livsnerve:

«Andre mennesker er viktige for oss hele livet gjennom, de opptar vårt tankeliv og vår handlingsverden. Som barn eller voksen dreier storparten av våre tanker, følelser, behov, tvil og drømmer seg om andre mennesker. Vi strekker oss ut mot hverandre i glede og håp, i sorg og fortvilelse, i likegyldighet og frykt. Vi inngår i andres opplevelsesverden og de andre i vår.»

 

bildet viser en gruppe mennesker På skolen

 

bildet viser MaslowsbehovspyramideBehovspyramiden

Samspillet mellom oss griper inn på alle plan i denne pyramiden. Vi må samarbeide med andre for å skaffe oss mat og drikke, for å kjenne oss trygge, for å elske og å bli elsket, for å få – og gi – anerkjennelse, og for å realisere oss selv.

Vi deltar i grupper hele livet. Vi omgir oss med venner og deres venner, med slektninger og naboer, vi deltar i foreninger, klubber og organisasjoner av alle slag, og vi knytter relasjoner på kryss og tvers.

Trangen til kontakt ligger til grunn for hele vårt sosiale nettverk. De fleste gruppene oppsøker vi etter eget ønske, andre blir vi med i mer eller mindre ubevisst. Ofte tenker vi ikke over at vi er med. Gruppene er så opplagte at vi ikke ser dem. Vi merker ikke at vi påvirker gruppa eller at gruppa påvirker oss, og at både vi og gruppa er i stadig forandring.

Grupper - en læringsarena

Gjennom samspill med andre mennesker lærer vi å tilpasse oss hverandre og å leve i et fellesskap. Denne gjensidige læringsprosessen kaller vi sosialisering .

All sosialisering foregår i grupper. I de første leveårene er familien og den nærmeste slekta viktigst for oss. Det er i denne primærgruppa vi først lærer om verdier og normer, om skikk og bruk og om rett og galt. Her høster vi våre første erfaringer med andre mennesker.

Senere blir sekundærgruppene viktigere. Barna og de voksne vi treffer i barnehagen, i skolen, i organisasjonslivet og i jobben betyr mer for oss jo eldre vi blir. Disse gruppene blir flere og større etter hvert som vi blir kjent med nye mennesker.

Både i primærgruppene og i sekundærgruppene møter vi mennesker som vi kan teste de sosiale ferdighetene våre på. Vi erfarer hvordan de reagerer på oss, og finner ut at de har andre tanker, synspunkter og egenskaper enn vi. Vi lærer å ta deres perspektiv og utvikler evnen til innlevelse. Når barn på 3–5 år trøster noen som gråter, viser det at de har blitt i stand til å sette seg inn i andre personers følelser.

Gruppene vi er med i i barnehage, skole og skolefritidsordninger, er med på å gi oss denne sosiale treningen. Der kan vi praktisere spillereglene som gjelder, få hjelp til å justere atferden vår og hjelp til å finne vår plass i samfunnet. I gruppene får vi erfaring med aggresjon, sinne, sorg og sjalusi – og med forelskelse. Gruppelivet gir oss også et større ordforråd og gjør språket vårt bedre.

Mye av den formelle utdanningen foregår i grupper. Gruppearbeid er en viktig del av undervisningen i skoler og på universiteter. Og i arbeidslivet må vi operere i arbeidsgrupper, komiteer og utvalg hele tida for å kunne løse bestemte oppgaver.

Utfordringer til deg

Relatert innhold

Til fordypning

Generelt