Fagstoff

Gruppetyper

Publisert: 03.01.2011, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Grupper ingressbilde

Oppigjennom oppveksten deltar vi i mange slags grupper som til sammen utgjør nettverket vårt. Noen grupper har vi jevnlig kontakt med – som håndballaget, musikkorpset og vennegjengen. Andre møter vi bare i visse situasjoner.
I løpet av oppveksten gjennomgår vi mange faser og mange endringer i den personlige utviklingen. Det samme gjør gruppene vi hører til.

I lenkesamlingen finner du Vg1 helse og oppvekstfag sine sider om gruppetyper. 
Der kan du repetere fagstoffet om

  • primærgrupper
  • sekundærgrupper
  • referansegrupper

 

BIldet viser en gruppe som blir fotografertMange av gruppene vi deltar i er svært viktige for oss, så viktige at vi tar bilder og henger på veggen

 

bildet viser mange som er likt kledd og med lik hårfrisyreTilhørighet Å uniformere seg, med like klær og hårfrisyre er ikke uvanlig i grupper.

 

For barne- og ungdomsarbeideren ligger det en stor utfordring i å møte de ulike gruppene og miljøene på en god måte. Utfordringen blir ikke mindre av at vi arbeider med grupper på ulike årstrinn! Faget vårt krever mye av kreativiteten vår, ja faktisk av hele vår personlighet.

Her er eksempel på noen gruppetyper barn og unge kan være medlemmer av i oppveksten:

Lekegrupper

Lekegrupper er små grupper av barn i barnehagen. Gruppene er satt sammen av de voksne for å fremme læring og utvikling. Når barna blir delt inn i grupper, blir de lettere kjent med hverandre og utfolder seg lettere. Ingen blir stående utenfor. Samtidig kommer de voksne nærmere barna og kan følge opp hver enkelt, for eksempel ved å hjelpe de passive og sjenerte til å bli mer aktive.

Vennegrupper

Ei vennegruppe er ei samling mennesker som vi setter særlig pris på, som vi har tillit til, og som vi har glede og nytte av å være sammen med. Vi velger venner selv. Vi kan betro oss til venner, leke med dem og finne støtte hos dem når livet går oss imot.

Ei vennegruppe kan også være organisert av en voksen for å hjelpe sosialt svake barn til å få kontakt med jevnaldrende i fritida. En barne- og ungdomsarbeider, lærer eller forelder kan avtale med tre–fire elever at de skal være hos hverandre (for eksempel en gang i uka), og at de skal veksle på hvem de er hos. Ideen er at alle har noen å være sammen med. En slik ordning forutsetter et samarbeid med barnas foreldre.

Tema- og prosjektgrupper

Slike grupper er en del av utdanningen. Elever eller studenter kan selv velge hvem de vil samarbeide med for å løse en oppgave, eller de blir delt inn i grupper av læreren. Disse gruppene likner dem vi senere møter i arbeidslivet. I barnehagen kan det være skolestarterne som har sin egen gruppe.

Arbeidsgrupper

Arbeidsgrupper er en vanlig samarbeidsform på skoler, universiteter og arbeidsplasser. Som regel kan vi ikke selv velge deltakere. Gruppa har en oppgave som skal løses, og arbeidet kan være permanent eller avgrenset i tid. Elevrådet eller studentutvalget i skolen er eksempler på slike grupper. Også i barnehagen har vi arbeidsgrupper – for eksempel når noen barn får ansvaret for å være med på matlagingen, mens andre dekker bordet, henter frukt eller rydder etter måltidet.

Medlemsgrupper

Medlemsgrupper er grupper vi må betale eller gjøre noe aktivt for å være med i. Idrettslag, politiske partier, foreninger og rockeband er noen eksempler.

Utfordringer til deg

 

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Generelt