Fagstoff

Fallulykker

Publisert: 07.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017

Kvinne som har falt i trappen. Foto.

Fall er den vanligste hjemmeulykken. Om lag 80 prosent av alle hjemmeulykker har med fall å gjøre, og de fleste skjer i trapper.

Synssvekkelse, stive ledd og nedsatt førlighet i beina er ofte årsak til ulykkene. Balansesansen vår er delvis styrt av føttenes evne til å føle underlaget. Når føttene merker at underlaget svikter, vil musklene i føtter og tær normalt reagere med lynraske justeringer slik at kroppen holder seg i balanse.

Eldre som har hørselsproblemer, har gjerne også problemer med balansen. Mange kompenserer ved å subbe beina etter seg og støtte seg til møbler og andre gjenstander. Hvis gjenstandene er ustabile, øker faren for fall.

Når vi blir gamle, trenger vi lengre tid på å reagere. Vi rekker ikke å ta oss for. En person som har nedsatt bevegelsesevne, vil ha store problemer med å komme opp igjen fra gulvet etter et fall. Hvis vedkommende ikke klarer å kontakte hjelp, men blir liggende på gulvet i lengre tid, kan selv et tilsynelatende uskyldig fall få alvorlige konsekvenser.

Fall fører ofte til sykehusinnleggelse. Lårbeinsbrudd er en typisk skade. Mange pasienter dør innen ett år på grunn av komplikasjoner etter fallet, for eksempel av en påfølgende lungebetennelse.

Vi kan gjøre mye for å sikre boligen mot fallulykker. Alle tiltakene som nevnes her, er like aktuelle i en institusjon som i en privat bolig.

Tiltak innendørs

  • Fjern løse tepper og teppekanter. Alternativt kan tepper legges på sklisikkert underlag.
  • Fjern potteplanter på gulvet og annet løsøre som kan føre til fall.
  • Unngå overmøblering. Møbler er lette å støte borti og kan være i veien for en rullator.
  • Møblene langs gangsonen bør være stabile og kunne holde vekten av en person uten å velte.
  • Utvid gangsonen hvis beboeren er avhengig av gåstol eller krykker. En bredde på en meter er en god ledetråd.
  • Unngå skarpe bordhjørner. Hjørnene bør være avrundet.
  • Sørg for at det ikke er for langt mellom steder der man kan støtte seg.
  • Ta bort dørterskler.
  • Fjern løse ledninger. Fest dem langs veggen eller monter flere stikkontakter for å unngå skjøteledninger og ledningsvaser.
  • Legg sklisikre matter på baderomsgulvet.
  • Monter støttehåndtak ved badekar, dusj og toalett.
  • Plasser en vannbestandig krakk i dusjen.
  • Legg varmekabler i baderomsgulvet slik at fuktighet tørker raskere.
  • Bruk toalettforhøyer og badekarbrett.
  • Sørg for at gangveien mellom soverom og bad er fri for hindre.
  • Monter gripevennlig rekkverk eller håndtak på begge sider i trappa.
  • Legg antisklibelegg i trappa.
  • Installer trappeheis.
  • Oppmuntre beboeren til å bruke innesko med stødig lest og hælkappe.
  • Bruk en stødig gardintrapp med ramme til å holde i hvis beboeren må klatre.
  • Påse at gyngestoler ikke kan tippe forover når den som sitter, skal reise seg.
  • Skaff god belysning:
    • Monter sterkere lamper.
    • Bruk sterke lyspærer, men ikke sterkere enn det lampa er beregnet for
    • Installer punktbelysning på utvalgte steder, for eksempel under kjøkkenskap, i trappeløp og på badet. Bevegelsessensorer som tenner lyset i rommet automatisk, kan også benyttes.
    • Sørg for at det fins ei nattbordlampe med godt lys og en lett tilgjengelig bryter ved senga.
    • Benytt nattlys, små lyskilder som felles inn i veggen langs veien til badet og i rom som mangler vinduer. I sykehjem bør korridorene være permanent opplyst, eller utstyrt med bevegelsessensorer, slik at lampene slår seg på automatisk.
    • Fjern tunge gardiner og slipp mest mulig dagslys inn i boligen, gjennom vinduer og skylights.
    • Belysningen må være jevn, indirekte lys er best. Det er viktig for å unngå skygger i rommet. Belysningen på badet må også være jevn, slik at beboeren lett ser hvor hjelpemidler og håndtak befinner seg, og slik at det er mulig å lese bruksanvisningen på medisinene i skapet.
  • Reduser gjenskinn fra lyskildene. Blankpolerte gulv og hvite vegger, sterke lyspærer og store vinduer kan blende øynene. Bruk lyspærer med matt glass eller skjerm dem med lampeskjermer. Tynne gardiner og overflater med struktur (for eksempel tapet) demper gjenskinnet.
  • Bruk farger strategisk. Visse farger kan kompensere for svekkelser i synet. Gul-oransje og rødt er lettere å se for det eldre øyet, og kan brukes til å markere høydeforskjeller, møbler og døråpninger.
  • Bruk kontraster. Mange svaksynte har problemer med svake fargeforskjeller, for eksempel med å se en brun stol på et beige teppe. Dermed kan de feilbedømme avstanden eller snuble. Ved å øke fargekontrasten bedrer vi sikkerheten. En blå stol står i sterkere kontrast til det beige teppet. Trinn og terskler kan merkes med farget eller mønstret teip for å øke kontrasten. Marker øverste og nederste trinn særskilt. Endringer i gulvnivå kan markeres med selvlysende teip.
  • Benytt andre sansestimuli for å kompensere for synssvekkelse. Varier gulvbeleggene i de forskjellige rommene slik at det blir lettere å orientere seg. Struktur i overflaten kompenserer også for følelsestap i føttene. Brytere og glatte overflater kan markeres med selvklebende tekstiler. Gelendre kan merkes på samme måte, som varsel om første og siste trappetrinn.
  • Marker store glassflater i dørene, for eksempel med teip.
 

Tiltak utendørs

  • Strø sand på veien eller uteområdet når det er glatt. Ha en sekk med sand stående innenfor utgangsdøra eller på trappa.
  • Bruk brodder under skoene.
  • Monter fotocelle på utelyset, slik at det slår seg på automatisk når det blir mørkt.
  • Sørg for at det ikke fins hindre eller snublefare rundt huset.
  • Monter rekkverk på trappa. Vurder rekkverk helt fram til hageporten og postkassen.
  • Påse at det ikke er for stor avstand mellom trappetrinnene.
 

Utfordringer til deg

  1. Forklar hvorfor fall er den vanligste hjemmeulykken?
  2. Hvorfor er det mange eldre som er utsatt for slike hjemmeulykker?
  3. Kan du nevne andre som kan være utsatt for fallulykker?
  4. Gi et eksempel på en typisk skade som følge av en fallulykke?
  5. Hvilke faktorer kan føre til at vi kan bli rammet av en slik ulykke? Skriv ei liste som du sammenlikner med en annen elev i klassen!
  6. Se på listene over tiltak som kan forebygge fallulykker. Kan du finne enkle tiltak som kan gjennomføres i de fleste hjem og institusjoner? Diskutér dette i klassen!
  7. Gå inn på lenken om hoftebeskyttere! Hvorfor kan dette være et bra tiltak?
  8. Følg lenken om høy dødsrisiko for de som faller. Hva er årsakene til at det er slik?

 

 

Relatert innhold

Faglig