Fagstoff

Årsaker til hjemmeulykker

Publisert: 02.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017

Eldre kvinne stopper ved en en trapp   

Levealderen øker i Norge. I 2010 lever vi ti år lenger enn vi gjorde i 1950. Menn kan i dag regne med å leve i drøyt 78 år, kvinner i 83 år. Aldringen medfører mange fysiologiske endringer. De kommer gradvis og umerkelig, og det er lite vi kan gjøre for å stoppe utviklingen.

Parallelt med at viktige funksjoner som hukommelse, syn, hørsel og bevegelighet blir svekket, øker risikoen for ulykker. Kanskje glemmer vi å slå av kokeplater og stekeovn, slokke levende lys og skru igjen vannkranen.

Svikter hørselen, kan det være vanskelig å oppfatte lydsignalet fra røykvarsleren. Og svikter øynene, kan vi få vansker med å se høydeforskjeller, bedømme avstander, oppdage små gjenstander på gulvet og lese brytere og display på husholdningsapparater.

Ofte er det de samme årsakene som går igjen når ulykker skjer. Når det gjelder fall, er årsakene som oftest løse tepper, glatte gulv, verktøy som svikter, eller manglende ferdigheter hos brukeren.

Når vi må innse at alderen krever sitt, og at vi ikke er like spreke som før, kan vi henfalle til motløshet og depresjon. For helsefagarbeideren kan det være en utfordring å få den eldre til å se lyst på tilværelsen igjen.

De fleste eldre ønsker å bo hjemme og klare seg selv så lenge som mulig. I de siste årene har samfunnet lagt til rette for det. Men jo eldre de hjemmeboende blir, desto skrøpeligere og mer utsatt for ulykker blir de også.

Statistiske beregninger tyder på at andelen av eldre mennesker i befolkningen vil øke betydelig i framtida. I 2008 var 15 prosent av befolkningen i Norge eldre enn 65 år, ifølge Folkehelseinstituttet. Det tilsvarer til sammen om lag 700 000 personer. I 2060 er det ventet at antallet vil være dobbelt så høyt.

Utfordringer til deg

  1. Repeter sansene ved å følge denne lenken: Sansene til mennesket 
  2. Hva menes med nedsatt førlighet? Hvorfor er eldre mennesker mest utsatte for ulykker som følge av nedsatt førlighet?
  3. Hvordan vil du markere temperaturen på vannkraner for å skille mellom varmt og kaldt?
  4. Gi eksempler på tilstander som kan påvirke utholdenheten.
  5. Gi eksempler på oppgaver i dagliglivet som kan bli vanskelig for en som har nedsatt styrke
    og utholdenhet. Hvilke faktorer kan påvirke vår styrke og utholdenhet?
  6. Finnes det en folkehelsekoordinator i din
    kommune? Hva kan en folkehelsekoordinator bidra med for å forebygge hjemmeulykker?
  7. Hva kan en helsefagarbeider bidra med for at pasienter eller brukere skal kunne opprettholde god styrke og utholdenhet?
  8. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling har en omfattende oversikt over fysisk aktivitet i forhold til forebygging og behandling. Sett dere i grupper på tre personer og gjør dere kjent med boka. Hver gruppe velger én sykdom dere kan studere ekstra.
    Er det noe helsefagarbeidere kan ha nytte av i sin yrkesrolle?
    Presenter det dere finner ut, for resten av klassen.
  9. Hvorfor er det viktig å skrive tydelig holdbarhetsdato på matvarene for mennesker med
    nedsatt luktesans?
  10. Hvilken konsekvens kan det få at hørselen er så svekket at det er vanskelig å høre for eksempel alarmsignal fra ovn?
  11. Tenk over hva du bruker luktesansen din til i løpet av en dag. Hvilken nytte har du av luktesansen din?
  12. Gå inn på lenken som fører til den svenske siden om hørsel og balanse. Hvorfor henger
    hørsel og balanse sammen? Hvorfor kan nedsatt balanse føre til hjemmeulykker?
 

Relatert innhold

Til fordypning

Til inspirasjon