Oppgave: Forsøk

Hva stopper radioaktiv stråling?

Publisert: 10.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Tre glasstaver med strålingskilder. Foto.Radioaktive kilder (RISØ-kilder)
Opphavsmann: KPT Naturfag AS
  

 

 

 

Forsøksoppsett til radioaktiv stråling. Foto. Forsøksoppsett radioaktiv stråling.
Opphavsmann: MichiK
 

 

 

 

 

Geigerteller med radioaktiv kilde og pølseskive. Illustrasjon.Måling av betastråling.
Opphavsmann: Bjørn Norheim
 

 

 

 

 

Image showing the thumbnail for content named \"Virtuell lab om radioaktivitet\"Simulering: Virtuell lab om radioaktivitet. Her kan du gjennomføre en virtuell versjon av dette forsøket.
Opphavsmann: Amendor
 

 

 

Film av geigerteller i bruk på flere strålingskilder.
Opphavsmann: Kristin Bøhle
   

 

Hensikt

Gjøre deg kjent med de ulike typene radioaktiv stråling, og hva som skal til for å stanse disse.

Utstyr

Geiger-Müller-rør med teller og/eller høyttaler, ulike radioaktive kilder, ulike gjenstander som kan stanse strålingen (kjøttpålegg, papir, metallplater etc.).

Framgangsmåte

  1. Begynn med å måle bakgrunnsstrålingen, altså å se hvor mye geigertelleren slår ut uten at du har noen strålingskilde i nærheten av røret.
  2. Plasser så strålingskildene foran Geiger-Müller-røret, slik at du får en tydelig økning i aktiviteten. Deretter prøver du å stanse strålingen gjennom å plassere ulike gjenstander mellom strålekilden og røret (detektoren).
  3. Vi begynner med betakilden. Når vi holder en tynn pølseskive mellom en betakilde og geigertelleren, hører vi kanskje at tikkingen blir langsommere. Vi prøver også med to lag pølse, tre lag pølse eller fire lag pølse i strålegangen. Etter hvert blir tikkingen omtrent som for bakgrunnsstrålingen. Da sier vi at strålingen er stoppet av pølselaget. I stedet for pølse kan vi bruke vanlig papir. Hvor mye pølse (eller papir) måtte du bruke for å stanse strålingen?
    Menneskekroppen, pølseskivene og papiret består i det vesentlige av karbon, hydrogen og oksygen. Det har vist seg at ioniserende stråling blir absorbert omtrent like mye i stoffer som består av de samme grunnstoffene. Dermed vet vi at strålingen vil trenge omtrent like langt inn i vår kropp som den kan trenge inn i et lag med pølse.
  4. Det er ikke like lett å absorbere gammastråling med papir eller pølse. Strålingen går tvers gjennom flere bøker, men bly absorberer gammastrålingen ganske bra. Vi setter etter tur én og én blyplate i strålegangen. Hvor tykt blylag må du ha før tikkingen i geigertelleren er omtrent som for bakgrunnsstrålingen? Da er gammastrålingen stoppet.
  5. Til slutt prøver vi alfakilden. Alfapartiklene er relativt store, og de blir stanset ganske fort selv av bare luft. Hvis ikke vinduet i geigerrøret er særlig tynt, greier de ikke å komme inn i røret heller. Vi prøver alfakilden like inntil vinduet, men slik at det er plass til et tynt papir mellom kilden og telleren. Det er ikke alltid lett å merke om tikkingen avtar med et tynt papir i strålegangen, men den avtar i hvert fall merkbart om vi holder alfakilden 4-5 cm fra vinduet. Teoretisk skal et tynt papir kunne stoppe alfastråling.

    Grunnen til at vi i våre forsøk ikke får tikkingen i geigertelleren til å avta så tydelig som vi gjerne ville, kan ha flere årsaker.
    Det kan bety at alfakildene ikke er helt rene, slik at det for eksempel kommer en del ß-stråling ved siden av. En annen mulighet er at de store α-partiklene - med en fart på noen millioner m/s - slår løs elektroner i papiret, slik at de fortsetter videre som ß-stråling fram til geigertelleren.

Drøfting

  1. Hvor sterk er bakgrunnsstrålingen i klasserommet, og hva kan denne skyldes?
  2. Hva ser du at skjer med de ulike typene stråling?
  3. Beskriv hva som skal til for at strålingen skal stanses i de tre tilfellene.
Relatert innhold